Gå til hovedinnhold

Ronny Trælvik : Hjemgjeld : Bok i Nord, 352 sider


Publisert i Altaposten 10. april 2014 



Jeg liker ikke å være slem, og jeg prøver å unngå dårlige bøker, livet er for kort til at man skal kaste bort tiden på makkverk. Med å lese denne boka har jeg brukt timer av livet mitt på tull, og det provoserer meg og gjør meg grinete.

I Hjemgjeld møter vi 43 år gamle William Blix fra Tromsø. Han har tidligere jobbet som journalist, en svært dyktig sådan, men nå jobber han som hundelufter i Oslo. En kveld William kjører rundt i Oslo oppdager han at en ung mann veiver rundt seg med en pistol. William kjenner ham igjen, det er halvbroren hans. Men den unge mannen vet ikke at William finnes. Men den handlekraftige eksjournalisten putter den unge mannen bak i bilen, og der besvimer han, heldigvis kan man kanskje si. William oppdager at den unge mannen etterforsker deres felles søsters død. Ett år tidligere ble det begått to mord på Bøvær på Senja,  og politiets etterforskning var mangelfull. Før vi vet ordet av det er William,  en forlagssjef fra Oslo, en ond pakistansk kvinne og hennes sex-slave fra Murmansk, en Kiwi-butikksjef som tjente så dårlig at han plutselig hadde sagt ja til å bli leiemorder, en halvgal maler, en dysfunksjonell  familie med en ond og pornogal sønn, en overentusiastisk hotellbestyrer og en rekke andre mer eller mindre spesielle karakterer på plass i Bøvær. Deretter skjer den ene mer besynderlige hendelsen etter den andre, og ingenting henger på greip og det meste er teit.

Det er noe umodent og uforløst over hele denne krimromanen. Jeg er ganske sikker på at forfatteren har kost seg veldig under skrivingen, og fantasien hans er det ingenting i veien med.  

Det er ikke brukt tid på karakteroppbygging, det er ingen å bli glad i, og det er ingen å bry seg om.

Enkelte bipersoner og mange episoder skulle vært fjernet for at boka skulle ha blitt bedre. Men hvis hendelsen med den pornogale mannen, forlagssjefen og hotellsjefen som ble slått ned hadde blitt strøket hadde en av de største bommertene blitt borte, og bare det hadde vært en lettelse. Og hvorfor putte inn  en ung sex-slave fra Murmansk? Attpåtil sex-slave for en pakistansk kvinne som kunne vært dobbeltgjengeren til Cruella de Vil?

Språket er bedre enn innholdet, og forfatteren skal ha ros for de korte kapitlene som penser romanen over mot thrillersjangeren.  Likevel var takknemligheten jeg følte når boka endelig var ferdiglest stor.

Terningkast 2


Kommentarer

  1. Veldig bra skrevet. Enig at du er snillere enn meg, Mer saklig. Men så kan du dette bedre enn meg. Mitt innlegg var slik det blir når jeg blir "hautoillat" - følelelsestyrt. Og så glemmer jeg det som en kollega innprentet engang; sov på det før du sender e-posten...Jeg måtte le når jeg leste innlegget ditt; og spesielt når det kom til at "ingenting henger på greip og alt er teit". Jeg klarer å le både av boken og meg selv nå. Jeg skal forsøke å teste den ut på sørlendingen her i huset. Han er snillere enn meg. Kanskje jeg foretar et "intervju "av han etterpå. Har også en kollega jeg kan teste den ut på Ikke at jeg tror at skribleriene mine har særlig betydning i den litterære verden. Men mitt innlegg ligger som nr 6 på "ti på topp" på bloggen min. Vet ikke hva det betyr for boka. Det setter fantasien min i omløp. Kanskje forfatteren får lyst til å "ta en Erlend Loe" .Håper forfatteren klarer å se litt humoristisk på det. Ta til seg det du skriver. Men man vet ikke. Jeg savnet humor i romanen hans.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for å sende inn denne anmeldelsen. Men hvis man vil noe med kritikk, så kan man ikke bare se etter det positive og de bøkene som er bejublet. Har sett at forfatteren har fått gode tilbakemeldinger fra egen lokalavis, og også i Nordlys - og det gjør det enklere å publisere en slik kritikk. Jeg syns ikke boka var god - og jeg har pekt på noen svakheter, og hvis forfatteren reflekterer over dette kan han bli en bedre forfatter. Gi et lite hint hvis sørlendingen eller kollegaen leser boka, så får jeg høre hva de syns.

      Slett
  2. Jeg smiler når jeg leste omtalen din. Da jeg leste boken trodde jeg at det var noen som tullet med meg, så det er litt betryggende at vi er enige :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi er nok enige. Hadde vært spennende å diskutert boka med de ti som har lest den og gitt tilbakemeldinger til forfatteren før boka gitt i trykken.

      Slett
  3. Jeg prøver å huske hvor jeg leste en omtale av denne tidligere, muligens Anita, og hun var hakket mer positiv enn deg, og jeg tenkte, hmm, kanskje en dag, men nå, gikk slegga ned, og jeg stryker mannen forever. 100% konsekvent - helt til jeg ombestemmer meg. Spikern i kista var det du skrev om uferdig, umoden, uforløst. Nesten som guttestreker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har Anita vært positiv? Hmm - interessant! Kan garantere deg 110 prosent at du ikke ville likt denne. Og plutselig en dag har du lest den likevel, og det hadde vært særdeles spennende med en heftig diskusjon.

      Slett
  4. Flott omtale og takk for ærligheten din ang. boka. Jeg fikk også boka fra forlaget som så mange andre bloggere. Tenkte at jeg skulle kose meg i sola med den i påsken, men nei. Den gidder jeg ikke å kikke på, det fins så mange bra bøker ellers. Han har jo gitt den ut på sitt eget forlag, så da vet ikke jeg hvor mange som har lest manuset før det gikk i trykken, ant. ingen.
    God påske!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha. Tror nok heller ikke at så mange andre enn forfatteren selv og hans venner har lest manus før det gikk i produksjon.

      Slett
  5. Bra jobba! Hadde lett snev av angst selv da jeg før påske måtte skrive negativt om norsk krim. Og da snakker vi om krim norske store forlag har gitt ut! Tør knapt tenke på hva man som kritiker må gjennomleve hvis man leser såkalt "vanity publishing".

    SvarSlett
  6. Takk! Ville nok ikke ha lest ut boka hadde det ikke vært for at det var en anmelderbok.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…