Gå til hovedinnhold

Tore Renberg : Vi ses i morgen : 19 timer og 38 minutt






For en fantastisk bok! Vi er i Stavanger, og ikke i byens finere miljøer. Vi følger mange ulike mennesker og i løpet av noen høstdager skal livene til de fleste av de involverte forandres for alltid. Det er den tafatte Pål og hans to tenåringsdøtre, det er Hillevågsgjengen, det er den vakre men sinte fosterhjemsgutten, den vakre, men døve jenta, den ikke så vakre, men mer villige kristne Sandra, det er gutten som sniffer og den onde broren hans, og enda noen flere.

På en helt mesterlig måte bygges historien opp mot en avslutning som alle skjønner ikke kommer til å ende så veldig bra, men hvem som kommer dårligst ut er ikke så enkelt å gjette seg til. Språket er nydelig og Renberg viser stor menneskekunnskap. Dette er virkelig bra, og jeg skjønner alle de gode anmeldelsene denne boka har fått. Jeg likte spesielt godt at Renberg har fjernet seg fra å skrive om SEG SELV. Jeg er så indelig lei all navlebeskuingen i norsk skjønnlitteratur, så dette var deilig befriende. 

Tore Renberg har selv lest inn boka og det fungerte helt utmerket. Jeg vil ha mer!

Her er et intervju som NRK publiserte før Vi ses i morgen ble lansert. 

Andre bloggere som har lest/hørt om skrevet om den er:


Kommentarer

  1. Alltid like spennende å lese omtaler av denne boken. Ser at det er veldig få som likte den så dårlig som meg :) Vel, vel bra at du hadde en fin leseopplevelse - god påske!

    SvarSlett
  2. Ja! Det er akkurat det det er - en skikkelig historie.
    Ang. opplesingen. Jeg skulle ønske, ønske at det var Renberg som leste Knausgård og ikke Ribu - nærmere i dialekt og lettere å identifisere med selveste Knaus - og derfor lettere å holde unna alle andre bøker vi hører.

    Ikke vær redd. Det kommer mer. Det må det, med verdens vidåpneste slutt. I løse lufta. Jeg likte forresten ikke det med at Daniel kom snikende til Hillevågene - han kommer jo til å snurre dem rundt lillefingeren.
    Renberg: Don't let it happen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, klart det må komme mer - hvem er faren f.eks? Enig med deg i at Daniel hos Hillevågingene passet dårlig, og jeg gleder meg vilt og uhemmet til neste bok.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …