Gå til hovedinnhold

Danser med gravemaskiner

Jeg driver med prokrastinering big time og derfor utsetter jeg det jeg egentlig skulle gjøre nå, nemlig lese Distingsjonen av Pierre Bourdieu og legger heller ut bilder fra en spektakulær forestilling jeg var på i mars. Så dette er en bloggpost som understreker at jeg er en meget dyktig prokrastinatør!

I mars 2016 hadde danseforestillingen "Earthmovers" urpremiere under Borealis Vinterfestival i Alta. Heidi og Maria har i intervju sagt at forestillingen er skapt i søken etter å skape et felles uttrykk for bevegelse hvor alle påvirkes av hverandre, og en avhengighet vi ikke visste fantes blir skapt.

Forestillingen ble danset/kjørt på et grustak et stykke fra Alta sentrum. Likevel tror jeg forstillingene var utsolgt. Det var kaldt, mange kuldegrader og sur vind, men det var likevel høy WOW-faktor og mange ble berørt. Har snakket med flere som ble så beveget at de gråt, og forestillingen var vakker. Jeg tok bilder, men det kan jo ikke vise hvor spesielt samspillet mellom danserne og gravemaskinene var, så for de som er interesserte kan de se filmen som ligger på Altaposten. Lenken til filmen er her, og det er bare et lite utdrag, men bedre enn ingenting.

Idé og konsept: Heidi Thomassen
Koreografi og konseptutvikling: Maria K. Landmark
Musikk: Esben Thomassen Andersen
Dans: Åsne Storli, Hedda Rivrud og Silje Solheim Johnsen
Gravemaskinførere: Thomas Bredal Pedersen, Oddgeir Simensen, Trond Even Dahle
Lyd: Varanger Lyd
Arrangør: Arktisk scene























Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…