Gå til hovedinnhold

Monika Steinholm : Nærmere kommer vi ikke : Vigmostad & Bjørke : 238 sider

Publisert i Altaposten 9. september 2016



Fint om gutter som forelsker seg i gutter

Monika Steinholm debuterte med ungdomsboka Fuck verden i 2015. Jeg likte boka veldig godt og ga den toppscore. Nå er hun ute med det som mange forfattere kaller den vanskelige andreboka, og hun benytter seg delvis av det samme persongalleriet, men nå med en ny hovedperson. I Fuck verden var det Gunn med traktoren som var hovedpersonen, i årets utgivelse er det vennen Jens som styrer showet.
Jens bor i Tromsø og han har to bestevenner; Niklas og Gunn. Jens er skikkelig forelsket i Niklas. Dette vet ikke Niklas, og Niklas er sammen med Gunn og Jens holder på å gå til grunne når han må være sammen med dem. Gunn og Niklas holder på å spise hverandre opp, og Jens klarer ikke mer. Han gir beskjed om at han må ha en pause på noen uker, og at han skal ta kontakt med dem når han er klar. Han drar hjem og forteller foreldrene at han er homo, og kjører så med lettmotorsykkelen sin til Finnsnes for å besøke onkel Thorstein og mannen hans, onkel Phil. 

Thorstein og Phil er midt i organiseringen av verdens første Gay Pride på Finnsnes, og de elsker Hanne Krogh, Grand Prix og lilla paljetter. Både Thorstein og Phil syns det er fint å få besøk av nevøen, og omsorgsbehovet er på topp. En av de første dagene blir Jens kjent med Edor, en ung sint mann som er kjærest med Beate. Men Edor får sitte bakpå motorsykkelen til Jens, og han får en frihetsfølelse og en lykkefølelse han aldri tidligere har kjent. De kysser litt tilfeldig på en fest, og Jens som vet han er homofil har aldri kjent noe lignende før, og Edor som egentlig er kjærest med Beate, har heller aldri kjent noe lignende før, og plutselig klarer ikke guttene å holde seg borte fra hverandre.

Fortellerperspektivet skifter mellom Edor og Jens og kapitlene er korte. Det er mye handling, og mye blir behandlet overfladisk, men spenningen og tempoet i teksten er hele tiden på topp.

Det er ikke tvil om at Steinholm er en dyktig forfatter. Hun skaper troverdige univers, og for meg som har tilbragt hver sommer frem til jeg ble voksen på Finnsnes, syns jeg det er stas at hun legger handlingen akkurat dit.

Boka minte meg om Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen. Atmosfæren og stemninga er lik, det er mye humor og mye alvor og en befriende bok å lese. Edor har det ikke enkelt, han har mye sinne og mange utfordringer, men de tror jeg vi får se nærmere på i en ny bok. Slutten er så åpen at det skulle forundre meg stort om vi ikke snart får lese mer om Jens, Niklas, Edor og Gunn.


Terningkast 5


Kommentarer

  1. Denne likte jeg også, selv om Fuck verden fikk en prikk mer på terningen. Gleder meg til å lese tredjeboken, hvis og når den kommer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, klart det kommer en oppfølger. Det var en veldig åpen slutt - mange løse tråder.

      Slett
  2. Ja,denne boken likte jeg også veldig godt! Og tenk om det hadde kommet en tredje bok om akkurat de du nevner på slutten der - hadde vært supert! Sikkert ekstra hyggelig og spesielt for deg at handlingen er lagt til et sted du kjenner! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Finnsnes i mitt hjerte :) Er veldig glad i Finnsnes ja.

      Slett
  3. Fuck Verden var eneste ungdomsboka jeg likte ifjor (som betyr ingenting siden jeg leste nesten ingen), så det blir vel å lese denne og. Greia dog minner meg litt om Skam. Først tar vi for oss jentene og nå er det gutten(es) tur, og han er homo. Tegn i tiden?

    SvarSlett
  4. Tidens tegn, og ja, du har helt rett, for jeg syns å huske at forfatteren har drevet med promotering ala typen; syns du det blir lenge å vente på neste sesong av skam, så har du redningen her i boka mi. Godt observert da.

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…