Gå til hovedinnhold

Monika Steinholm : Nærmere kommer vi ikke : Vigmostad & Bjørke : 238 sider

Publisert i Altaposten 9. september 2016



Fint om gutter som forelsker seg i gutter

Monika Steinholm debuterte med ungdomsboka Fuck verden i 2015. Jeg likte boka veldig godt og ga den toppscore. Nå er hun ute med det som mange forfattere kaller den vanskelige andreboka, og hun benytter seg delvis av det samme persongalleriet, men nå med en ny hovedperson. I Fuck verden var det Gunn med traktoren som var hovedpersonen, i årets utgivelse er det vennen Jens som styrer showet.
Jens bor i Tromsø og han har to bestevenner; Niklas og Gunn. Jens er skikkelig forelsket i Niklas. Dette vet ikke Niklas, og Niklas er sammen med Gunn og Jens holder på å gå til grunne når han må være sammen med dem. Gunn og Niklas holder på å spise hverandre opp, og Jens klarer ikke mer. Han gir beskjed om at han må ha en pause på noen uker, og at han skal ta kontakt med dem når han er klar. Han drar hjem og forteller foreldrene at han er homo, og kjører så med lettmotorsykkelen sin til Finnsnes for å besøke onkel Thorstein og mannen hans, onkel Phil. 

Thorstein og Phil er midt i organiseringen av verdens første Gay Pride på Finnsnes, og de elsker Hanne Krogh, Grand Prix og lilla paljetter. Både Thorstein og Phil syns det er fint å få besøk av nevøen, og omsorgsbehovet er på topp. En av de første dagene blir Jens kjent med Edor, en ung sint mann som er kjærest med Beate. Men Edor får sitte bakpå motorsykkelen til Jens, og han får en frihetsfølelse og en lykkefølelse han aldri tidligere har kjent. De kysser litt tilfeldig på en fest, og Jens som vet han er homofil har aldri kjent noe lignende før, og Edor som egentlig er kjærest med Beate, har heller aldri kjent noe lignende før, og plutselig klarer ikke guttene å holde seg borte fra hverandre.

Fortellerperspektivet skifter mellom Edor og Jens og kapitlene er korte. Det er mye handling, og mye blir behandlet overfladisk, men spenningen og tempoet i teksten er hele tiden på topp.

Det er ikke tvil om at Steinholm er en dyktig forfatter. Hun skaper troverdige univers, og for meg som har tilbragt hver sommer frem til jeg ble voksen på Finnsnes, syns jeg det er stas at hun legger handlingen akkurat dit.

Boka minte meg om Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen. Atmosfæren og stemninga er lik, det er mye humor og mye alvor og en befriende bok å lese. Edor har det ikke enkelt, han har mye sinne og mange utfordringer, men de tror jeg vi får se nærmere på i en ny bok. Slutten er så åpen at det skulle forundre meg stort om vi ikke snart får lese mer om Jens, Niklas, Edor og Gunn.


Terningkast 5


Kommentarer

  1. Denne likte jeg også, selv om Fuck verden fikk en prikk mer på terningen. Gleder meg til å lese tredjeboken, hvis og når den kommer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, klart det kommer en oppfølger. Det var en veldig åpen slutt - mange løse tråder.

      Slett
  2. Ja,denne boken likte jeg også veldig godt! Og tenk om det hadde kommet en tredje bok om akkurat de du nevner på slutten der - hadde vært supert! Sikkert ekstra hyggelig og spesielt for deg at handlingen er lagt til et sted du kjenner! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Finnsnes i mitt hjerte :) Er veldig glad i Finnsnes ja.

      Slett
  3. Fuck Verden var eneste ungdomsboka jeg likte ifjor (som betyr ingenting siden jeg leste nesten ingen), så det blir vel å lese denne og. Greia dog minner meg litt om Skam. Først tar vi for oss jentene og nå er det gutten(es) tur, og han er homo. Tegn i tiden?

    SvarSlett
  4. Tidens tegn, og ja, du har helt rett, for jeg syns å huske at forfatteren har drevet med promotering ala typen; syns du det blir lenge å vente på neste sesong av skam, så har du redningen her i boka mi. Godt observert da.

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…