Gå til hovedinnhold

Monika Steinholm : Nærmere kommer vi ikke : Vigmostad & Bjørke : 238 sider

Publisert i Altaposten 9. september 2016



Fint om gutter som forelsker seg i gutter

Monika Steinholm debuterte med ungdomsboka Fuck verden i 2015. Jeg likte boka veldig godt og ga den toppscore. Nå er hun ute med det som mange forfattere kaller den vanskelige andreboka, og hun benytter seg delvis av det samme persongalleriet, men nå med en ny hovedperson. I Fuck verden var det Gunn med traktoren som var hovedpersonen, i årets utgivelse er det vennen Jens som styrer showet.
Jens bor i Tromsø og han har to bestevenner; Niklas og Gunn. Jens er skikkelig forelsket i Niklas. Dette vet ikke Niklas, og Niklas er sammen med Gunn og Jens holder på å gå til grunne når han må være sammen med dem. Gunn og Niklas holder på å spise hverandre opp, og Jens klarer ikke mer. Han gir beskjed om at han må ha en pause på noen uker, og at han skal ta kontakt med dem når han er klar. Han drar hjem og forteller foreldrene at han er homo, og kjører så med lettmotorsykkelen sin til Finnsnes for å besøke onkel Thorstein og mannen hans, onkel Phil. 

Thorstein og Phil er midt i organiseringen av verdens første Gay Pride på Finnsnes, og de elsker Hanne Krogh, Grand Prix og lilla paljetter. Både Thorstein og Phil syns det er fint å få besøk av nevøen, og omsorgsbehovet er på topp. En av de første dagene blir Jens kjent med Edor, en ung sint mann som er kjærest med Beate. Men Edor får sitte bakpå motorsykkelen til Jens, og han får en frihetsfølelse og en lykkefølelse han aldri tidligere har kjent. De kysser litt tilfeldig på en fest, og Jens som vet han er homofil har aldri kjent noe lignende før, og Edor som egentlig er kjærest med Beate, har heller aldri kjent noe lignende før, og plutselig klarer ikke guttene å holde seg borte fra hverandre.

Fortellerperspektivet skifter mellom Edor og Jens og kapitlene er korte. Det er mye handling, og mye blir behandlet overfladisk, men spenningen og tempoet i teksten er hele tiden på topp.

Det er ikke tvil om at Steinholm er en dyktig forfatter. Hun skaper troverdige univers, og for meg som har tilbragt hver sommer frem til jeg ble voksen på Finnsnes, syns jeg det er stas at hun legger handlingen akkurat dit.

Boka minte meg om Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen. Atmosfæren og stemninga er lik, det er mye humor og mye alvor og en befriende bok å lese. Edor har det ikke enkelt, han har mye sinne og mange utfordringer, men de tror jeg vi får se nærmere på i en ny bok. Slutten er så åpen at det skulle forundre meg stort om vi ikke snart får lese mer om Jens, Niklas, Edor og Gunn.


Terningkast 5


Kommentarer

  1. Denne likte jeg også, selv om Fuck verden fikk en prikk mer på terningen. Gleder meg til å lese tredjeboken, hvis og når den kommer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, klart det kommer en oppfølger. Det var en veldig åpen slutt - mange løse tråder.

      Slett
  2. Ja,denne boken likte jeg også veldig godt! Og tenk om det hadde kommet en tredje bok om akkurat de du nevner på slutten der - hadde vært supert! Sikkert ekstra hyggelig og spesielt for deg at handlingen er lagt til et sted du kjenner! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Finnsnes i mitt hjerte :) Er veldig glad i Finnsnes ja.

      Slett
  3. Fuck Verden var eneste ungdomsboka jeg likte ifjor (som betyr ingenting siden jeg leste nesten ingen), så det blir vel å lese denne og. Greia dog minner meg litt om Skam. Først tar vi for oss jentene og nå er det gutten(es) tur, og han er homo. Tegn i tiden?

    SvarSlett
  4. Tidens tegn, og ja, du har helt rett, for jeg syns å huske at forfatteren har drevet med promotering ala typen; syns du det blir lenge å vente på neste sesong av skam, så har du redningen her i boka mi. Godt observert da.

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam