Gå til hovedinnhold

Katherine Webb : Den engelske piken : Gyldendal, 430 sider




Drama i Muscat

I 1958 reiser Joan Seabrook og forloveden Rory fra England til Muscat i Oman. Joan og Rory har vært forlovet i mange år, men har et heller platonisk forhold selv om Joan ønsker noe mer.
Muscat er en by full av hemmeligheter og mystikk og krigen om Jebel har ført til at kun engelske soldater og briter som jobbet ved ambassaden har anledning til å besøke byen. Men Joan har likevel fått tillatelse til å komme. Broren er stasjonert i Muscat med de britiske styrkene, og utenriksministeren, vesiren, var en venn av Joans nylig avdøde far. Joan har en stor drøm om å krysse Tomhetens hjørne, verdens største sandørken, og dermed følge i forsporene til sin store heltinne Maude Vickery som bor i Muscat.
Maude er blitt en gammel og bitter kvinne, og hun er full av avsky når hun får høre om Joans ønsker og planer. Likevel slipper hun Joan nærmere og nærmere, til de blir fortrolige. Maude utfordrer Joan på med ene vanskelige prøvelsen etter den andre og Joan må la skylappene falle på flere områder i livet.

Naiv heltinne


Jeg liker historiske romaner som tar utgangspunkt i virkelige historiske hendelser, noe denne romanen gjør. Webb har klart å beskrive Muscat slik at man nesten kjenner kamelmøkka svi i nesen, men dessverre er heltinnen vår, Joan, så naiv og så godtroende at hun blir vanskelig å tro på. Kyskhet og ønsker fra familien var nok viktigere i England på slutten av 1950 – tallet enn i dag, men det får være måte på naivitet. Jeg kan ikke avsløre hvorfor jeg er så indignert, da avslører jeg litt av plottet. Men jeg tror de fleste som leser boka skjønner hva som skjer rundt Joan lenge før hun selv oppfatter poenget. Så jeg er ganske delt i min vurdering av boka. Høy kosefaktor, men lite troverdighet trekker ned. Det er tidvis spennende, spesielt når Joan må ta valg som setter både henne og de hun er mest glad i livsfare, men forutsigbart er det likevel hele tiden.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…