Gå til hovedinnhold

Finnmark Internasjonale Litteraturfestival 2016 - litt historie og masse lenker

I Kirkenes skiltes det både på norsk og russisk

16. – 19. november 2016 arrangeres Finnmark Internasjonale litteraturfestival for 4. gang. Første festival var i Alta i 2010, det kan du lese mer om i denne bloggposten fra 11. mars 2010. Tittelen er «Litteraturfestival er skikkelig digg! - så du kan jo kanskje gjette hvor fint jeg syns det var med litteraturfestival i min egen by?

I 2012 var det klart for ny festival, denne gang i Kirkenes. Jeg jobbet med festivalen i noen måneder som ansatt på fylkesbiblioteket, i en liten stillingsprosent. Under festivalen intervjuet jeg blant annet Aina Basso på Hurtigruta, det ble veldig fint, og jeg husker fremdeles forvirringa til Sylfest Lonheim da Aina og jeg kom ned landgangen etter bokbadet og han hadde jogget fra hotellet for å være med på det, men så kom han altså for sent. Vi tok et bilde, og her er beviset:

 Aina og Sylfest

Her er bloggpostene fra 2012:

I 2014 var det på nytt Alta som var vertsby, og jeg hadde fått det ærefulle oppdraget med å intervjue Katja Kettu. Jordmora var en av de beste bøkene jeg hadde lest, og jeg gledet meg vilt (og gruet meg litt) til å intervjue den finske forfatteren (med tolk på scenen). Men så fikk jeg en telefon fra en overlege ved hjerte og lungeavdelingen på Universitetssykehuset i Tromsø som sa at jeg hadde en cyste på 8 x 9 x 9 cm mellom hjertet og spiserøret og at jeg måtte opereres så fort som mulig. Så da ble det avansert kirurgi på meg og flere uker på sykehus og ganske mange uker på morfin. Men det er en annen historie som jeg må skrive mer om i en helt ny bloggpost.

Og nå er det blitt 2016 og festivalen har presentert mange sterke navn, og flere av de nordnorske forfatterne jeg har gitt toppscore er på plakaten, foruten den beste, nemlig Gøhril Gabrielsen. Jeg har skrevet om henne her.

Lista med forfattere som skal på festivalen finner du hvis du trykker på denne lenken – og nå skal jeg presentere de aktørene som er på festivalen og som jeg har  anmeldt i Altaposten i løpet av de siste to årene:


Jeg har blogget om flere av de andre aktørene også, med ikke i de siste to årene. Etter at jeg har lest programmet grundig gleder jeg meg spesielt til å se mine tidligere arbeidskamerater i aksjon som bokbadere. Og så gleder jeg meg til konsert med Moddy og Arkhangelsk kammerorkester. Og bokbad, og forfattermøter, og gode middager og forhåpentligvis deilige og late festivaldager i den vakre grensebyen Kirkenes.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…