Gå til hovedinnhold

Isabel Allende : Den japanske elskeren : Gyldendal, 343 sider

Publisert i Altaposten 20. september 2016



Mot gamle høyder

Isabel Allende har alltid vært en av mine favorittforfattere, og jeg har lest de fleste av bøkene hennes. Favoritten er Åndenes hus (1984) og med årets utgivelse nærmer Allende seg magien hun skapte for over tretti år siden.

Hovedpersonen er 82 år gamle Alma Belasco og vi blir først kjent med henne i rollen som en av de velstående beboerne på et privat omsorgssenter i San Francisco. Alma har god helse og kunne ha bodd hjemme i familien herskapshus, men hun er enke og ønsket ikke å være til bry for sønnen og svigerdatteren. Irina, en av de unge pleierne skiller seg ut fra de andre ansatte og Alma bestemmer seg for å leie henne inn som en slags personlig tjener. Irina og Almas barnebarn blir venner, og sammen begynner de å nøste opp i Almas gåtefulle fortid.

I 1939 ble Alma sendt fra Polen til San Francisco for å bo hos tanten og onkelen og tre søskenbarn. Alma ble behandlet som datter i huset, og ble boende også etter at krigen var ferdig.

Alma og Ichimei, den japanske gartnerens sønn,  blir  nære venner og det vokste frem en gryende forelskelse mellom dem. De utviklet et  spesielt vennskap som fikk en brutal slutt etter Pearl Harbor. Alle japanerne i USA ble internert i leire, og fratatt alt de eide, dette gjaldt også Ichimei og hans familie. Jaime Ford skrev om dette grusomme overgrepet japanerne i USA opplevde i Hotellet på hjørnet av bitter og søt, og Allendes roman forsterker dette bildet.
Alma blir voksen, men hun tenker fremdeles på Ichimei, og da han endelig tar kontakt med henne er verden blitt mer komplisert. Vil hun gi opp sitt velbemidlede liv for å bo i en rønne sammen med en japansk mann uten fremtid og uten midler?

Evner å overraske

Det er få som skriver så godt om kjærlighet som Allende. Hun skildrer små og store begivenheter detaljert og hun har ofte et forfriskende blikk på parforhold og normalitet. Som i alle Allendes bøker er kjærligheten sentral og slitesterk og tåler det meste, og selv om en slik kjærlighet virker utrolig blir den troverdig slik den fremstår i Allendes bøker. Hun klarer også å overraske meg med situasjoner og hendelser, og jeg liker godt det livlige og rike språket hennes. Jeg skjønner ikke de som kan kjede seg i Allendes selskap, for meg er det fest hver gang Allende kommer med en ny bok.
For deg som liker Isabel Allende, eller bøker full av livslyst, kjærlighet og eventyr er det bare å hive seg i lesning. Jeg tror ikke du blir skuffet.


Terningkast 5



Kommentarer

  1. Lenge siden jeg har lest Allende nå. Har kun lest 2. Åndenes Hus og Eva Luna. Glad for at du sier at det er gamle høyder men synes likevel den høres så klassisk underholdningsaktig ut. Gammel dame og oppnøstende fortid. Reagerer fordomsfullt på formelen, selv om jeg sikkert ville (vil) ha stor glede av den. Større enn mye annet jeg tvinger meg til lese i tvangens navn -)

    SvarSlett
  2. Ja, tror du ville likt denne. Kan den ikke passe inn i en av tvangslesningskategoriene dine?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…