Gå til hovedinnhold

Margaret Mazzantini: Ikke rør deg, Gyldendal forlag, 298 sider


Sterkt, rørende og vakkert (og litt pinslig innimellom)


Denne boka har solgt over en million eksemplarer i Italia, og det skjønner jeg godt for det er en fantastisk bok.
Timoteo arbeider som sjefslege og kirurg på en privat sykehus og hele hans tilværelse snus på hodet i det øyeblikket en kollega av ham kommer inn midt i en operasjon og lurer på om dattera hans heter Angela. Det er nemlig kommet inn en 16 år gammel jente uten identifikasjospapirer, men på skolesakene hennes står det Angela og hun har det samme uvanlige etternavnet som Timoteo. Angela har store hodeskader etter en mopedulykke, og det er uvisst om hun overlever.

Angela er Timoteos datter, og denne boka er skrevet som et  brev til datteren og som en renselsesprosess for faren.

Det viser seg nemlig at Timoteo for mange år siden var sammen med en annen kvinne, Italia, som han elsket høyt, og han beskriver hvordan han traff henne, og hvordan forholdet til denne kvinnen utviklet seg. Samtidig får vi øyeblikksbilder fra sykehuset, legene som kommer ut og forteller hvordan det går med Angela, og vi venter spent på moren som var på flyet på vei til London da dattera ble skadet.

Det er en helt uvanlig spenning og nerve her! Samtidig er det litt plagsomt at vi får alle detaljene fra farens liv, ikke bare at han elsket Italia, men også hvordan han elsket henne. Er dette naturlig å fortelle sin tenåringdatter?

Uansett, jeg leste denne boka på noen timer. Det ble en flott leseopplevelse og jeg anbefaler den gjerne til andre.  God bok!
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer