Margaret Mazzantini: Ikke rør deg, Gyldendal forlag, 298 sider

Sterkt, rørende og vakkert (og litt pinslig innimellom)


Denne boka har solgt over en million eksemplarer i Italia, og det skjønner jeg godt for det er en fantastisk bok.
Timoteo arbeider som sjefslege og kirurg på en privat sykehus og hele hans tilværelse snus på hodet i det øyeblikket en kollega av ham kommer inn midt i en operasjon og lurer på om dattera hans heter Angela. Det er nemlig kommet inn en 16 år gammel jente uten identifikasjospapirer, men på skolesakene hennes står det Angela og hun har det samme uvanlige etternavnet som Timoteo. Angela har store hodeskader etter en mopedulykke, og det er uvisst om hun overlever.

Angela er Timoteos datter, og denne boka er skrevet som et  brev til datteren og som en renselsesprosess for faren.

Det viser seg nemlig at Timoteo for mange år siden var sammen med en annen kvinne, Italia, som han elsket høyt, og han beskriver hvordan han traff henne, og hvordan forholdet til denne kvinnen utviklet seg. Samtidig får vi øyeblikksbilder fra sykehuset, legene som kommer ut og forteller hvordan det går med Angela, og vi venter spent på moren som var på flyet på vei til London da dattera ble skadet.

Det er en helt uvanlig spenning og nerve her! Samtidig er det litt plagsomt at vi får alle detaljene fra farens liv, ikke bare at han elsket Italia, men også hvordan han elsket henne. Er dette naturlig å fortelle sin tenåringdatter?

Uansett, jeg leste denne boka på noen timer. Det ble en flott leseopplevelse og jeg anbefaler den gjerne til andre.  God bok!