Gå til hovedinnhold

Mary Ann Shaffer : Guernsey Forening for Litteraur og Potetskrellpai, Schibsted


Dette var en roman jeg elsket i starten, stilte meg litt likegyldig til når halvparten var lest, og som kjedet meg på slutten. 
Handlingen er lagt til kanaløya Guernsey i 1946 og hovedpersonen er forfatteren Juliet Ashton. Hun får et brev fra en mann på Guernsy. Han forteller at han har kjøpt en bok som hun en gang har eid, og så forteller han litt om en forening han var med i under krigen. Foreningen fikk det fantastiske navnet Guernsey Forening for litteratur og potetskrellpai.

Juliet begynner etterhvert å skrive brev med de fleste som var med i foreningen, og ganske raskt får hun lyst til å besøke øya for å bli bedre kjent med innbyggerne.

Boka handler blant annet om kjærlighet til litteraturen, og trua på at litteratur gjør en forskjell i verden. Nå er det nesten en måned siden jeg leste den ferdig, og den har ikke satt noe spor hos meg. Men jeg slet med å få lest den ferdig, det ble for forutsigbart,  selv om det kom en litt morsom vri på slutten da. 

Kommentarer

  1. Er nesten enig, selv om jeg syntes den helhetlig var ei kosebok. Det som trakk ned var at slutten var så forskriftsmessig,
    - noe jeg egentlig kan godta som en kjærlighetsromantriks, men litt mer pomp og prakt i siste kapittelet hadde høynet opplevelsen for meg.

    (kanskje den er bedre på engelsk.)

    SvarSlett
  2. Jeg leste denne boken på engelsk og jeg må si at det var en av mine beste leseopplevelser det året jeg leste den :)

    SvarSlett
  3. Hm. Den ligger faktisk like ved meg akkurat naa... kanskje jeg skulle la den ligge der en stund til?
    Ha en fin helg!

    SvarSlett
  4. Ingalill: Kosebok er helt rett, men jeg var så veldig positiv i begynnelsen, det ødela litt for meg på slutten.

    Ladybug: Flott med litt uenighet og

    Kristin: som du ser, det er bare å ta den opp, kanskje du får en slik opplevelse som Ladybug hadde!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…