Gå til hovedinnhold

Lawrence Hill : Noen kjenner mitt navn - Lydbok, 17 timer




Kirsti Grundvig leser som vanlig fantastisk og jeg har allerede anbefalt denne boka til mange, både som lydbok og som papirbok!

Vi følger Aminata Diallo fra hun er elleve år gammel og til hun dør som gammel dame i England. Aminata ble røvet fra landsbyen sin i Vest-Afrika, brennmerket og solgt som slave. Hun arbeidet i mange år på en indigoplantasje i South-Carolina.

Dette var bra saker! Jeg var helt oppslukt av historien og jeg ble så glad i Aminata! Har du ikke lest boka eller hørt lydboka har du virkelig noe å glede deg til. STRÅLENDE!!!!








Kommentarer

  1. Gleder meg til å lese denne! Fant den på bruktbutikk og den hørtes så spennende ut etter å ha lest bakpå, så den ble lett med hjem:)

    Ha en flott dag!:)

    SvarSlett
  2. Ha en flott dag du også :-) Og Noen kjenner mitt navn er helt vidunderlig!

    SvarSlett
  3. Fantastisk bok, ingen annen bok har gjort sånn inntrykk på meg

    SvarSlett
  4. Sissel Daniloff7. juli 2016 kl. 23:04

    En fantastisk bok! Jeg unngår slaver, jøder og Vietnam, blant annet, fordi jeg ikke klarer å ta inn all tragedien, men denne boka var så mye mer enn tragediebeskrivelse; kjærlighet, identitet og tilhørighet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...