Solgunn sitt

Publisert i Altaposten 2 6. april 2013 Kim Leine (1961) flyttet fra Norge til Danmark da han var 17 år. Nå har han skrevet sin fjerde roman, en roman som har fått mye positiv oppmerksomhet, og som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2013. Profetene i Evighetsfjorden er en bredt anlagt roman der handlingen for det meste foregår på Grønland på slutten av 1700 – tallet. Morten Pedersen, sønn av en skoleholder i Lier i Norge reiser til København for å bli prest. Selv har han mest lyst til å bli lege, men der har faren vært ubøyelig. Det er prest sønnen skal bli, og da blir det slik. Morten roter seg bort i litt av hvert mens han studerer i København, og livredd for å bli en kjedelig livstrett prest som preker til like kjedelige og livstrette mennesker reiser han til Grønland for å omvende hedningene. Hvordan opplyse hedninger? Morten har en stor utfordring foran seg. Han syns selv at Kristi lidelser var metaforer, og hule fraser. Hvordan skulle h...

Kort og greit - fire lydbøker jeg har lyttet meg gjennom og ikke omtalt før: Tatiana de Rosnay : Mokka – 6 timer og 55 minutt Jeg har hørt de andre bøkene til Tatiana de Rosnay og likt dem godt – Saras nøkkel likte jeg best. Mokka ble jeg ikke så begeistret for. Justine jobber som oversetter og hun bor i Paris sammen med mann og to barn. En dag blir sønnen Malcolm overkjørt og skadet. Så skadet at han havner i koma, og ingen kan si om han vil overleve eller ikke. Justine og mannen sliter med kommunikasjonen, og Justine mener at mannen er tafatt og med alt for stor tiltro til politi og rettsvesen.   Sjåføren stakk nemlig av, og ingen vet hvem som kjørte bilen. Justine begynner å etterforske alene. Ingrid Bergstrøm leser veldig søtt, og det høres så ungt og uskyldig ut. Det blir som om en fjorten år gammel jente skal fortelle historien til en voksen kvinne, tynget av sorg – og det høres ofte veldig feil ut. Men Bergstrøm leser godt, hun leser fransk og engelsk med stor ...

Joe Brainard : Liv og død - 21 sider med tekst Det er så fint med overraskelser. I dag fikk jeg en gledelig en. Og det var denne lille flammesingelen. Boka kom like før jul i posten. Den ble puttet sammen med de andre singlene, de jeg skal lese EN VAKKER dag. I dag er jo en vakker dag, så jeg ble fristet til å ta den frem. Og så ble jeg så glad. For jeg har aldri hørt om Joe Brainard, og så kjente jeg at jeg likte han så godt.  Joe Brainard ble født i Salem, Arkansas i 1941. Han døde i 1994. Av Aids. Joe Brainard var kunstner i hele sin sjel og hele sitt vesen. Han var produktiv i ulike sjangre - han malte, sydde kostymer, skrev dikt, lagde kollasjer og masse annet. Han ga vekk alt han hadde av penger, ville aldri låne bort en doller,  men vennene hans fikk alt han eide. Terje Thorsen har skrevet forordet til den lille diktsamlinga  Liv og død, som forøvring er nydelig oversatt av Nils-Øivind Haagensen. Terje Thorsen skriver : Joe Brainard turte det som s...

En skikkelig godisbok for ungdommene I ungdomsromanen Katakombens hemmelighet er det 14 år gamle Robert som har æren av å være hovedperson. Han bor sammen med mora og hun er arkeolog. Robert har en mamma som lar sønnen sin bli med henne på jobb, heldige Robert – kan man godt si, og en varm sommerdag mens Robert og mora er på utgravninger ved Borgund stavkirke gjør de spennende og oppsiktsvekkende funn. De finner blant annet en vikinggrav, og inne vikinggraven finner de et kobberskrin, og inni kobberskrinet finner de et nydelig smykke, noen mynter og et kart over Roma. Dette spennende funnet fører til nye utgravninger i katakombene under Roma, og mora til Robert skal få være med som gjestearkeolog. Hun tar med seg Robert til Roma, men han er for ung, og får ikke være med på selve utgravningene. Men han har fått sett seg litt rundt i de nye katakombene, og det han så gjorde han nysgjerrig. Han så blant annet symboler risset inn i veggene, symboler som kanskje ingen andre...

En gledelig overraskelse Merkverdig – men likevel var det slik at alle anmeldelsene jeg hadde fått med meg av J. K. Rowlings siste bok, den første boka hun har skrevet for voksne,   hadde vært lunkne. Jeg hadde gledet meg til å lese Den tomme stolen, men etter ca. 50 sider kjente jeg en motstand. Og jeg la bort boka, og når jeg først legger bort en bok så skal det mye til for at jeg plukker opp akkurat den boka igjen.   Så skulle jeg ut og fly, og da liker jeg å høre lydbok – toppen av lykke er et glass rødvin, en god lydbok og deilig flydur i kroppen. Jeg valgte meg ut Den tomme stolen som reiselektyre, fordi det var Trond Brænne som leser, og han leser alltid godt. Og dessuten, jeg ville jo lese/høre Rowlings første bok for voksne. Den tomme stolen starter med at Barry faller om og dør. Dødsfallet er uventet, og etterlater ikke bare kone og fire barn i sjokk, men et lokalsamfunn med mange enkeltskjebner som, viser det seg, er avhengig av Barry...

Og nå trodde du kanskje at jeg skulle bli personlig og fortelle tåredryppende historier fra eget liv. Nei - det skjer ikke - men mens jeg jobbet med bloggposten om Den tomme stolen av J. K. Rowling kom jeg over dette intervjuet med forfatteren og bare se her hva hun forteller om blant annet tvangstanker.

Lev Tolstoj : Hadsji Murat - 199 sider. Jeg har lest 1929- utgaven, utgitt av Nasjonalforlaget. Lev Tolstoj har vært min store litterære helt i over tjue år. Den første boka jeg leste var Anna Karenina. Deretter leste jeg Krig og Fred, så Kosakkene. Og så leste jeg Hadsji Murat. For en generasjon siden altså. Etter hvert har jeg lest Tolstoj på russisk – jeg studerte russisk for å kunne gjøre det, og selv om det er 10 år siden jeg avsluttet Anna Karenina på russisk, er det fremdeles noe jeg er rimelig stolt av. Ja ljublu russki jisik. På Alta bibliotek har vi lesesirkel, og førstkommende torsdag skal vi ta for oss to russiske bøker; Hadsji Murat og Et bukk for far av Boris Sergin. Jeg er spent, og gleder meg til å høre hva de andre deltakerne synes om Tolstojs siste roman, en roman som kom ut etter hans død, og som Harold Bloom, amerikansk litteraturprofessor og kritiker mener er den beste romanen som noen gang er skrevet,   i hvert fall den beste romanen...

Det skjedde i de dager at det kom en e-post fra kritikerlaget. Innkalling til årsmøte i Oslo – lørdag 6. april. De dekket reisekostnader og overnatting ved behov og jeg tenkte at dette vil jeg være med på og meldte meg og bestilte flybilletter. Så oppdaget jeg at Beivvaas Sami teater skulle ha forestilling i Oslo, og tenkte at dette måtte jo de fantastiske bokbloggerne få kjenneskap til og jeg inviterte! Knirk , Silje , Ingalill , Ellikken , og Elbakken hadde enormt lyst til å bli med på samisk teater, og jeg var selvfølgelig veldig fornøyd. Turen sørover gikk fint – litt tull med bagasjen ble det likevel, jeg tok feil koffert på Gardemoen, og ble lettere sjokkskadet av telefonen fra SAS ground handling som kunne opplyse om at fru NN sto ved servicedisken og var rimelig forbannet. Noen timer senere etter mye bussing og unnskyldning fra min side - var alt fixet og jeg var på plass i hovedstaden.  Der ventet en datter jeg ikke hadde sett siden jul og vi spist...

Oppdatert bloggpost 8. april  - 2013. Her har jeg tidligere publisert mitt favorittdikt - Din veg, og jeg har trodd at det var Olav H. Hauge som har skrevet det. Det er helt feil. Det er May Grethe Lerum og ikke Olav H. Hauge som har forfattet dette nydelige diktet. Som bibliotekar som skal være opptatt av kildekritikk er jeg pinlig berørt over at jeg ikke sjekket kildene mine, men la diktet ut her på bloggen uten å ta en dobbelsjekk. Hvis det er noen andre som har publisert dette diktet på bloggen sin og trodd at det var Olav H. Hauge så les kommentarene til denne bloggposten :-) DIN VEG  Du skal ikkje gå der og lata dei andre få stikka ut vegen du sjølv skulle vandre. Du må ikkje utan  eit ord eller mine lata din neste ta tankane dine. Du kan ikkje berre  som dauvøyrd og låk stå der og kjenna dei  tyngje ditt åk. Du skal aldri vinna  om du alltid står og ser etter fara der annanmann går. Ta staven i h...

Publisert i Altaposten 4. april 2013 Denne romanen tegner et skrekkscenario, ikke bare for folk bosatt langs Luleelven, men også for altaværingene. Kanskje du husker artikkelen i Altaposten i mai 2003 som handlet om hva som kunne skje med demningen i Sautso hvis, eller når tusenårsflommen kommer. Hvis du har glemt det kan jeg friske opp hukommelsen din. Statskraft har beregnet at hvis demningen i Sautso brister under en tusenårsflom vil en nitti meter høy vegg av vann fosse nedover mot Alta, og en nasjonal katastrofe vil være et faktum. 3000 mennesker vil stryke med. Så her sitter man da, i nedslagsfeltet til en av de største damanleggene i Norge, og selv om mulighetene for brist i demningen er mikroskopiske, er det en mulighet, og det er kanskje bare en illusjon at noen av oss føler oss så trygge i Alta. Og hva har så alt dette med Niemis siste roman å gjøre? Vi kan ta all denne uhyggen med oss når vi nå retter oppmerksomheten mot forfatteren fra Vittula. Når...

             Bra plott – men litt for mye jabbing Asbjørn Jaklin er journalist i Nordlys og utdannet historiker. Han har gitt ut en rekke dokumentarbøker, blant annet Nordfronten – Hitlers skjebneområde , en bok som ble nominert til Brageprisen i 2006. Svart frost er Jaklins første krimroman, og første bok i en ny krimserie. Romanen tar utgangspunkt i virkelige hendelser, og vi beveger oss mellom ulike tidsepoker. Hovedpersonen er journalisten Alexander Winther. Han har tjenestegjort i Afghanistan, noe som har satt sine spor. Han plages blant annet av voldsomme angstanfall. Vi møter Alexander første gang mens han kjører bil, han er på vei til Botn i Nordland for å dekke en kriminalsak for Nordlys. Veien er glatt, Alexander kjører på grensa av hva som er forsvarlig og det musikalske bakteppet er Leonard Cohen. I Botn er en mann funnet drept, og Alexander mener at det finnes spor som kan føre tilbake til 2. verdenskr...