Gå til hovedinnhold

Asbjørn Jaklin : Svart frost, 346 sider, Vigmostad


            


Bra plott – men litt for mye jabbing

Asbjørn Jaklin er journalist i Nordlys og utdannet historiker. Han har gitt ut en rekke dokumentarbøker, blant annet Nordfronten – Hitlers skjebneområde, en bok som ble nominert til Brageprisen i 2006. Svart frost er Jaklins første krimroman, og første bok i en ny krimserie.

Romanen tar utgangspunkt i virkelige hendelser, og vi beveger oss mellom ulike tidsepoker.

Hovedpersonen er journalisten Alexander Winther. Han har tjenestegjort i Afghanistan, noe som har satt sine spor. Han plages blant annet av voldsomme angstanfall.

Vi møter Alexander første gang mens han kjører bil, han er på vei til Botn i Nordland for å dekke en kriminalsak for Nordlys. Veien er glatt, Alexander kjører på grensa av hva som er forsvarlig og det musikalske bakteppet er Leonard Cohen.

I Botn er en mann funnet drept, og Alexander mener at det finnes spor som kan føre tilbake til 2. verdenskrig og en fangeleir som lå i Botn.

Vi følger mange parallelle historier, og svitsjer mellom nåtid og fortid, gode svitsjer, det er ikke det – men det blir for mye utenomsnakk. For mye jabbing som trekker leseren vekk fra krimhistorien, vekk fra mysteriet. Jeg er for eksempel ikke interessert i hvordan en avisredaksjon jobber.

Da boka var ferdig lest tenkte jeg at det var en god historie, og jeg følte meg underholdt. Men, jeg liker best bøker med en strukturell enhet – bøker der det meste i teksten har en mening.

Mange likte Svart frost bedre enn hva jeg gjorde. Krimdronninga på jobb anbefaler den villig vekk og her er noen lenker til andre anmeldelser:



Kommentarer

  1. Skjønner hva du mener med jabbing. Foretrekker også bøker hvor handlingen drives fremover uten for mye utenomsnakk. Fin omtale :)

    SvarSlett
  2. Jeg liker heller ikke jabbing! Og egentlig ikke en etterforsker med for mange personlige problemer. Men det er egentlig inn i tiden at det skal være sånn :-)
    Denne ligger sammen med masse annen krim i min "krim-hylle" på soverommet. Så den vil bli lest når jeg kommer så langt :-)
    Det var fint å lese hva du synes om den, og jeg tror ikke det blir den første boken jeg velger!
    Ha en riktig fin dag!

    SvarSlett
  3. Tine og Astridterese: Nei, jabbing er unødvendig! Tusen takk til dere begge :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…