Gå til hovedinnhold

Asbjørn Jaklin : Svart frost, 346 sider, Vigmostad


            


Bra plott – men litt for mye jabbing

Asbjørn Jaklin er journalist i Nordlys og utdannet historiker. Han har gitt ut en rekke dokumentarbøker, blant annet Nordfronten – Hitlers skjebneområde, en bok som ble nominert til Brageprisen i 2006. Svart frost er Jaklins første krimroman, og første bok i en ny krimserie.

Romanen tar utgangspunkt i virkelige hendelser, og vi beveger oss mellom ulike tidsepoker.

Hovedpersonen er journalisten Alexander Winther. Han har tjenestegjort i Afghanistan, noe som har satt sine spor. Han plages blant annet av voldsomme angstanfall.

Vi møter Alexander første gang mens han kjører bil, han er på vei til Botn i Nordland for å dekke en kriminalsak for Nordlys. Veien er glatt, Alexander kjører på grensa av hva som er forsvarlig og det musikalske bakteppet er Leonard Cohen.

I Botn er en mann funnet drept, og Alexander mener at det finnes spor som kan føre tilbake til 2. verdenskrig og en fangeleir som lå i Botn.

Vi følger mange parallelle historier, og svitsjer mellom nåtid og fortid, gode svitsjer, det er ikke det – men det blir for mye utenomsnakk. For mye jabbing som trekker leseren vekk fra krimhistorien, vekk fra mysteriet. Jeg er for eksempel ikke interessert i hvordan en avisredaksjon jobber.

Da boka var ferdig lest tenkte jeg at det var en god historie, og jeg følte meg underholdt. Men, jeg liker best bøker med en strukturell enhet – bøker der det meste i teksten har en mening.

Mange likte Svart frost bedre enn hva jeg gjorde. Krimdronninga på jobb anbefaler den villig vekk og her er noen lenker til andre anmeldelser:



Kommentarer

  1. Skjønner hva du mener med jabbing. Foretrekker også bøker hvor handlingen drives fremover uten for mye utenomsnakk. Fin omtale :)

    SvarSlett
  2. Jeg liker heller ikke jabbing! Og egentlig ikke en etterforsker med for mange personlige problemer. Men det er egentlig inn i tiden at det skal være sånn :-)
    Denne ligger sammen med masse annen krim i min "krim-hylle" på soverommet. Så den vil bli lest når jeg kommer så langt :-)
    Det var fint å lese hva du synes om den, og jeg tror ikke det blir den første boken jeg velger!
    Ha en riktig fin dag!

    SvarSlett
  3. Tine og Astridterese: Nei, jabbing er unødvendig! Tusen takk til dere begge :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam