Gå til hovedinnhold

Asbjørn Jaklin : Svart frost, 346 sider, Vigmostad


            


Bra plott – men litt for mye jabbing

Asbjørn Jaklin er journalist i Nordlys og utdannet historiker. Han har gitt ut en rekke dokumentarbøker, blant annet Nordfronten – Hitlers skjebneområde, en bok som ble nominert til Brageprisen i 2006. Svart frost er Jaklins første krimroman, og første bok i en ny krimserie.

Romanen tar utgangspunkt i virkelige hendelser, og vi beveger oss mellom ulike tidsepoker.

Hovedpersonen er journalisten Alexander Winther. Han har tjenestegjort i Afghanistan, noe som har satt sine spor. Han plages blant annet av voldsomme angstanfall.

Vi møter Alexander første gang mens han kjører bil, han er på vei til Botn i Nordland for å dekke en kriminalsak for Nordlys. Veien er glatt, Alexander kjører på grensa av hva som er forsvarlig og det musikalske bakteppet er Leonard Cohen.

I Botn er en mann funnet drept, og Alexander mener at det finnes spor som kan føre tilbake til 2. verdenskrig og en fangeleir som lå i Botn.

Vi følger mange parallelle historier, og svitsjer mellom nåtid og fortid, gode svitsjer, det er ikke det – men det blir for mye utenomsnakk. For mye jabbing som trekker leseren vekk fra krimhistorien, vekk fra mysteriet. Jeg er for eksempel ikke interessert i hvordan en avisredaksjon jobber.

Da boka var ferdig lest tenkte jeg at det var en god historie, og jeg følte meg underholdt. Men, jeg liker best bøker med en strukturell enhet – bøker der det meste i teksten har en mening.

Mange likte Svart frost bedre enn hva jeg gjorde. Krimdronninga på jobb anbefaler den villig vekk og her er noen lenker til andre anmeldelser:



Kommentarer

  1. Skjønner hva du mener med jabbing. Foretrekker også bøker hvor handlingen drives fremover uten for mye utenomsnakk. Fin omtale :)

    SvarSlett
  2. Jeg liker heller ikke jabbing! Og egentlig ikke en etterforsker med for mange personlige problemer. Men det er egentlig inn i tiden at det skal være sånn :-)
    Denne ligger sammen med masse annen krim i min "krim-hylle" på soverommet. Så den vil bli lest når jeg kommer så langt :-)
    Det var fint å lese hva du synes om den, og jeg tror ikke det blir den første boken jeg velger!
    Ha en riktig fin dag!

    SvarSlett
  3. Tine og Astridterese: Nei, jabbing er unødvendig! Tusen takk til dere begge :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…