Gå til hovedinnhold

Asbjørn Jaklin : Svart frost, 346 sider, Vigmostad


            


Bra plott – men litt for mye jabbing

Asbjørn Jaklin er journalist i Nordlys og utdannet historiker. Han har gitt ut en rekke dokumentarbøker, blant annet Nordfronten – Hitlers skjebneområde, en bok som ble nominert til Brageprisen i 2006. Svart frost er Jaklins første krimroman, og første bok i en ny krimserie.

Romanen tar utgangspunkt i virkelige hendelser, og vi beveger oss mellom ulike tidsepoker.

Hovedpersonen er journalisten Alexander Winther. Han har tjenestegjort i Afghanistan, noe som har satt sine spor. Han plages blant annet av voldsomme angstanfall.

Vi møter Alexander første gang mens han kjører bil, han er på vei til Botn i Nordland for å dekke en kriminalsak for Nordlys. Veien er glatt, Alexander kjører på grensa av hva som er forsvarlig og det musikalske bakteppet er Leonard Cohen.

I Botn er en mann funnet drept, og Alexander mener at det finnes spor som kan føre tilbake til 2. verdenskrig og en fangeleir som lå i Botn.

Vi følger mange parallelle historier, og svitsjer mellom nåtid og fortid, gode svitsjer, det er ikke det – men det blir for mye utenomsnakk. For mye jabbing som trekker leseren vekk fra krimhistorien, vekk fra mysteriet. Jeg er for eksempel ikke interessert i hvordan en avisredaksjon jobber.

Da boka var ferdig lest tenkte jeg at det var en god historie, og jeg følte meg underholdt. Men, jeg liker best bøker med en strukturell enhet – bøker der det meste i teksten har en mening.

Mange likte Svart frost bedre enn hva jeg gjorde. Krimdronninga på jobb anbefaler den villig vekk og her er noen lenker til andre anmeldelser:



Kommentarer

  1. Skjønner hva du mener med jabbing. Foretrekker også bøker hvor handlingen drives fremover uten for mye utenomsnakk. Fin omtale :)

    SvarSlett
  2. Jeg liker heller ikke jabbing! Og egentlig ikke en etterforsker med for mange personlige problemer. Men det er egentlig inn i tiden at det skal være sånn :-)
    Denne ligger sammen med masse annen krim i min "krim-hylle" på soverommet. Så den vil bli lest når jeg kommer så langt :-)
    Det var fint å lese hva du synes om den, og jeg tror ikke det blir den første boken jeg velger!
    Ha en riktig fin dag!

    SvarSlett
  3. Tine og Astridterese: Nei, jabbing er unødvendig! Tusen takk til dere begge :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …