Gå til hovedinnhold

Kim Leine : Profetene i Evighetsfjorden : Cappelen Damm, 557 sider


Publisert i Altaposten 26. april 2013



Kim Leine (1961) flyttet fra Norge til Danmark da han var 17 år. Nå har han skrevet sin fjerde roman, en roman som har fått mye positiv oppmerksomhet, og som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2013.

Profetene i Evighetsfjorden er en bredt anlagt roman der handlingen for det meste foregår på Grønland på slutten av 1700 – tallet. Morten Pedersen, sønn av en skoleholder i Lier i Norge reiser til København for å bli prest. Selv har han mest lyst til å bli lege, men der har faren vært ubøyelig. Det er prest sønnen skal bli, og da blir det slik. Morten roter seg bort i litt av hvert mens han studerer i København, og livredd for å bli en kjedelig livstrett prest som preker til like kjedelige og livstrette mennesker reiser han til Grønland for å omvende hedningene.

Hvordan opplyse hedninger?

Morten har en stor utfordring foran seg. Han syns selv at Kristi lidelser var metaforer, og hule fraser. Hvordan skulle han kunne ”feie mørket ut av kolonien, ut av hodene på hedningene og de formørkede kolonifolkene?”

For Morten har Rousseaus sitat: ”Mennesket er født fritt, og likevel ligger det i lenker”, vært viktig og formende for hvem han er, og sitatet vender han stadig tilbake til.

Habakuk og Maria Magdalene

Maria Magdalene, en av de innfødte, får beskjeder fra Gud i drømmene sine. Hun og mannen Habakuk får snart en stor tilhengerskare og på sin boplass i Evighetsfjorden bygger de en menighet som blir det største på hele Grønland. Maria tenker blant annet dette om kristendommen slik den blir presentert av de danske prestene:

”Når man blir kristen, tenker hun, først da blir skitten skitt, noe fremmed, noe som skal unngås og fjernes, noe som lukter ufyselig og føles skamfullt.”

Boka er ikke lett tilgjengelig. Den føles massiv, full av tekst og lange og kronglete setninger. Legger du til et gammelmodig språk med mange danske ord skjønner du at dette er en bok for de durkdrevne. Ord som krabasken, skamstøtte, kalamiteter, befalmet, manuduksjon og for ikke å glemme; hermafrodittsperm – er ord jeg sjelden eller aldri har lest før, og det gjorde boka ekstra spennende.

Lus i parykken

Det er mye lukter, dunster og lus. Lusene kryper ut av parykker fulle av mel, og de kravler over bord og mat og fingre. Stanken av urin har satt seg fast i klær og hus og alkoholen som blir skylt ned med stadig større desperasjon hjelper ikke på noe som helst. Blandes dette med apati, skjørbuk, råtne tenner og svette som sitter så fast at den må skrapes av med kniv, får man kanskje en liten anelse om hvordan enkelte hus kunne stanke.

Profetene i Evighetsfjorden er en spennende og god roman. Den er utfordrende og krevende. På slutten blir den for stillestående, og noe av spenningen ble borte.

Forfatteren har bodd og arbeidet på Grønland i 15 år.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Hmm, kan ikke si jeg føler meg helt overbevist om at disse skitne greiene er for meg. Du malte et alt for virkelig bilde av parykker og lus. Ser at du igjen har vært mer produktiv som skribent enn jeg er som leser - som minner meg på:
    , kommer det ikke snart pakke i posten til meg?

    SvarSlett
  2. Hei og god morgen for meg som ikke er som deg -nemlig ute og løper Sentrumsløpet akkurat nå :-)

    Pakke og pakke - du det der skal vi snakke nærmere om på privaten :-)

    SvarSlett
  3. Denne høyrdest annleis og interessant ut, til tross for kabarasker og kalamiteter.

    SvarSlett
  4. Bjørg : Ja, det var veldig interessant - og kanskje den vinner Nordisk råds litteraturpris?

    SvarSlett
  5. Usj, kjenner jeg klør etter å ha lest omtalen din, Solgunn. Kanskje jeg en gang skal lese boken.

    Og tenk at boken faktisk vant prisen! Denne omtalen burde jo egentlig hatt overskriften "Solgunn ser inn i fremtiden!" ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og tenkt hvor mye du kommer til å klø når du faktisk leser boka! Det er mye lus der altså, og de kravler overalt.

      Slett
  6. Hei, så bra at du gir beskjed. Jeg har bestilt boken, og nå gleder jeg meg til å ta fatt på den.

    SvarSlett
  7. Blir spennende å se hva du syns om den, men jeg tror du kommer til å like den. Er spent på hva du syns om Jordmora - ser at du leser den nå.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...