Gå til hovedinnhold

Kim Leine : Profetene i Evighetsfjorden : Cappelen Damm, 557 sider


Publisert i Altaposten 26. april 2013



Kim Leine (1961) flyttet fra Norge til Danmark da han var 17 år. Nå har han skrevet sin fjerde roman, en roman som har fått mye positiv oppmerksomhet, og som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2013.

Profetene i Evighetsfjorden er en bredt anlagt roman der handlingen for det meste foregår på Grønland på slutten av 1700 – tallet. Morten Pedersen, sønn av en skoleholder i Lier i Norge reiser til København for å bli prest. Selv har han mest lyst til å bli lege, men der har faren vært ubøyelig. Det er prest sønnen skal bli, og da blir det slik. Morten roter seg bort i litt av hvert mens han studerer i København, og livredd for å bli en kjedelig livstrett prest som preker til like kjedelige og livstrette mennesker reiser han til Grønland for å omvende hedningene.

Hvordan opplyse hedninger?

Morten har en stor utfordring foran seg. Han syns selv at Kristi lidelser var metaforer, og hule fraser. Hvordan skulle han kunne ”feie mørket ut av kolonien, ut av hodene på hedningene og de formørkede kolonifolkene?”

For Morten har Rousseaus sitat: ”Mennesket er født fritt, og likevel ligger det i lenker”, vært viktig og formende for hvem han er, og sitatet vender han stadig tilbake til.

Habakuk og Maria Magdalene

Maria Magdalene, en av de innfødte, får beskjeder fra Gud i drømmene sine. Hun og mannen Habakuk får snart en stor tilhengerskare og på sin boplass i Evighetsfjorden bygger de en menighet som blir det største på hele Grønland. Maria tenker blant annet dette om kristendommen slik den blir presentert av de danske prestene:

”Når man blir kristen, tenker hun, først da blir skitten skitt, noe fremmed, noe som skal unngås og fjernes, noe som lukter ufyselig og føles skamfullt.”

Boka er ikke lett tilgjengelig. Den føles massiv, full av tekst og lange og kronglete setninger. Legger du til et gammelmodig språk med mange danske ord skjønner du at dette er en bok for de durkdrevne. Ord som krabasken, skamstøtte, kalamiteter, befalmet, manuduksjon og for ikke å glemme; hermafrodittsperm – er ord jeg sjelden eller aldri har lest før, og det gjorde boka ekstra spennende.

Lus i parykken

Det er mye lukter, dunster og lus. Lusene kryper ut av parykker fulle av mel, og de kravler over bord og mat og fingre. Stanken av urin har satt seg fast i klær og hus og alkoholen som blir skylt ned med stadig større desperasjon hjelper ikke på noe som helst. Blandes dette med apati, skjørbuk, råtne tenner og svette som sitter så fast at den må skrapes av med kniv, får man kanskje en liten anelse om hvordan enkelte hus kunne stanke.

Profetene i Evighetsfjorden er en spennende og god roman. Den er utfordrende og krevende. På slutten blir den for stillestående, og noe av spenningen ble borte.

Forfatteren har bodd og arbeidet på Grønland i 15 år.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Hmm, kan ikke si jeg føler meg helt overbevist om at disse skitne greiene er for meg. Du malte et alt for virkelig bilde av parykker og lus. Ser at du igjen har vært mer produktiv som skribent enn jeg er som leser - som minner meg på:
    , kommer det ikke snart pakke i posten til meg?

    SvarSlett
  2. Hei og god morgen for meg som ikke er som deg -nemlig ute og løper Sentrumsløpet akkurat nå :-)

    Pakke og pakke - du det der skal vi snakke nærmere om på privaten :-)

    SvarSlett
  3. Denne høyrdest annleis og interessant ut, til tross for kabarasker og kalamiteter.

    SvarSlett
  4. Bjørg : Ja, det var veldig interessant - og kanskje den vinner Nordisk råds litteraturpris?

    SvarSlett
  5. Usj, kjenner jeg klør etter å ha lest omtalen din, Solgunn. Kanskje jeg en gang skal lese boken.

    Og tenk at boken faktisk vant prisen! Denne omtalen burde jo egentlig hatt overskriften "Solgunn ser inn i fremtiden!" ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og tenkt hvor mye du kommer til å klø når du faktisk leser boka! Det er mye lus der altså, og de kravler overalt.

      Slett
  6. Hei, så bra at du gir beskjed. Jeg har bestilt boken, og nå gleder jeg meg til å ta fatt på den.

    SvarSlett
  7. Blir spennende å se hva du syns om den, men jeg tror du kommer til å like den. Er spent på hva du syns om Jordmora - ser at du leser den nå.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…