Gå til hovedinnhold

J. K. Rowling : Den tomme stolen - Lydbok, 18 timer





En gledelig overraskelse

Merkverdig – men likevel var det slik at alle anmeldelsene jeg hadde fått med meg av J. K. Rowlings siste bok, den første boka hun har skrevet for voksne,  hadde vært lunkne. Jeg hadde gledet meg til å lese Den tomme stolen, men etter ca. 50 sider kjente jeg en motstand. Og jeg la bort boka, og når jeg først legger bort en bok så skal det mye til for at jeg plukker opp akkurat den boka igjen. 

Så skulle jeg ut og fly, og da liker jeg å høre lydbok – toppen av lykke er et glass rødvin, en god lydbok og deilig flydur i kroppen. Jeg valgte meg ut Den tomme stolen som reiselektyre, fordi det var Trond Brænne som leser, og han leser alltid godt. Og dessuten, jeg ville jo lese/høre Rowlings første bok for voksne.

Den tomme stolen starter med at Barry faller om og dør. Dødsfallet er uventet, og etterlater ikke bare kone og fire barn i sjokk, men et lokalsamfunn med mange enkeltskjebner som, viser det seg, er avhengig av Barrys engasjement, energi og faktisk også visdom.

Barry hadde en plass i sognerådet, og når et rådsmedlem dør og det blir en tom stol ledig, må plassen fylles av en annen verdig borger.

Innbyggerne i den tilsynelatende idylliske landsbyen Pagford i England våkner opp til den gruelige beskjeden om at Barry er død. Av hjerneslag. Sladderen begynner å gå, og enkelte er mer tarvelige enn andre, selv om de fleste tenker på seg og sitt. Renkespillet begynner umiddelbart. Det er en tom stol! Hvem skal sitte i den?

Persongalleriet er stort, og jeg er full av beundring over grepet og fingerspissgefylen Rowling har når hun beskriver enkeltmenneskene. Mer enn en gang tenkte jeg at hun har tatt alle menneskelige egenskapene, både de gode og de mindre gode, og lagd personligheter ut av dem alle, ikke karikert, men på en slik måte at alle kan kjenne igjen et snev av seg selv i hver enkelt person, i hvert fall i mange av de som er beskrevet.

Det er litt sex her, ikke mye . Det er en del selvskading, og det gjør vondt å høre om. En av de som kjemper om den tomme stolen, viserektor Colin Waal sliter med alvorlige tvangstanker, og måten forfatteren har beskrevet både selvskading og tvangstanker gjør at jeg tenkte at dette har hun personlig kjenneskap til. Og det stemte, i hvert fall når det gjelder tvangstankene. En av de andre viktige personene er Krystal Weedon. En ung jente som blir uglesett av besteborgerne i Pagford. Moren hennes er sprøytenarkoman og det er Krystal som for det meste må ta seg av lillebroren på tre år. En oppgave hun ikke alltid mestrer like godt.

Det er en politisk roman, og det er helt tydelig hvor forfatteren har sitt hjerte. Det handler om å bry seg om andre enn seg selv, det handler om empati, det handler om kjærlighet og det handler om integritet. Ingenting er bare enkelt, og ingenting er endimensjonalt, bortsett fra faren til Andrew, den ekle og vemmelige Simen. Han er bare ekkel, slem og teit.

Boka er trist. Veldig trist. Fryktelig trist. Hele del seks ble for meg en øvelse i å ikke gråte. Jeg hørte boka på tur på jobb. Jeg trasket av gårde, nysminket og langs gang og sykkelstien. Og så skjedde det som ikke kunne skje. Jeg ropte NEI – veldig høyt. Tenkte at det måtte være en feil. Skulle han dø? Nei, nei, nei, nei – det går jo ikke an! Og så rant tårene. Og så skjedde det enda mer triste ting, og jeg tenkte at til gaiken (litt finnmarks banning) med sminken, og så måtte jeg konsentrere meg om å puste rolig. Slutten er fin, og trist, og veldig rørende – og jeg digger J. K. Rowling. Håper hun snart er ferdig med neste bok.

Helt nederst i denne bloggposten har jeg skrevet om hvor rart det var at Trond Brænne leste, og hvorfor det var så rart. Uansett leste han fantastisk godt. Dette var en av de beste lydbokopplevelsene mine – og det sier ikke så rent lite.

Jeg er begeistret og takknemlig og glad for at jeg hørte denne som lydbok. Anbefales!

Andre bloggere mener:

Linesbibliotek
knirk
solveigsiside
bokverdami
elisecathrin
epilog
Bumblebenni
attmed fjellet
zeldajenta

Og her er noen kritikker fra avisene:
Dagbladet
Aftenbladet
Vårt land
Dagsavisen




Kommentarer

  1. Hei du,
    flott anmeldelse! Jeg har også registrert at alt av omtaler på denne har vært lunkne. Så jeg har liksom ikke vært så gira, selv om HP-bøkene var knall. Denne omtalen fikk meg imidlertid til å reurdere, så takk for det:)

    SvarSlett
  2. Åh, jeg er så inderlig overbevist!

    SvarSlett
  3. Glad du også likte boken, Solgunn! Jeg ble veldig sterkt engasjert i historien og karakterene, og gråt i bøtter og spann over slutten. Hun skriver så innsiktsfullt og klokt om mennesker at de lunkne kritikkene overrasker meg.

    Jeg hadde ingen forventninger til boken på forhånd, men kjenner at jeg allerede gleder meg til å lese neste voksenroman fra Rowling.

    SvarSlett
  4. Dette er den tredje omtalen jeg leser av denne boka, Line, Knirk og nå din - og alle har vært overbegeistrede. Derfor ikke tvil i min sjel om at denne boka er for meg, men jeg er fremdeles fast bestemt på å høre lydboka på engelsk, og det vil tydligvis alle andre i biblioteknorge også.

    Kjemfin omtale, selv om dette med tårene bekymrer meg. Og ' deilig flydur', det er jo det skumleste som finnes. Hver gang landingshjulene går ned tror jeg det blir styrt!

    SvarSlett
  5. Gleder meg til å lese denne boka. Omtalen din var skikkelig bra. Har dessverre for lite tålmodighet til lydbok, ellers skulle jeg valgt det.

    SvarSlett
  6. Nå ble jeg fristet...så fristet. De har forresten denne lydboka på tilbud på butikken.

    Takk for fin omtale. God helg..:)

    SvarSlett
  7. Ja. Da må eg nok lese denne, ja. Takk du med ein av landets mest leste blogger. :-)

    SvarSlett
  8. Ja, denne var virkelig god. Og varm. Og trist. Og litt morsom på en litt sår måte (hun mora som gikk opp i boybandet). Rowling viser at hun kan skrive - jeg har skikkelig respekt for henne som forfatter. Synes å huske at hun fikk ganske gode omtaler i Norge, men ikke i utlandet? Eller - var det omvendt? Husker jeg merket meg enten det ene eller det andre da jeg leste boka og anmeldelsene den hadde fått.

    SvarSlett
  9. Takk alle sammen :-) Til dere som har lest - vi er visst enige og dere som ikke har lest; det blir spennende å se hva dere mener når dere HAR lest :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…