Gå til hovedinnhold

J. K. Rowling : Den tomme stolen - Lydbok, 18 timer





En gledelig overraskelse

Merkverdig – men likevel var det slik at alle anmeldelsene jeg hadde fått med meg av J. K. Rowlings siste bok, den første boka hun har skrevet for voksne,  hadde vært lunkne. Jeg hadde gledet meg til å lese Den tomme stolen, men etter ca. 50 sider kjente jeg en motstand. Og jeg la bort boka, og når jeg først legger bort en bok så skal det mye til for at jeg plukker opp akkurat den boka igjen. 

Så skulle jeg ut og fly, og da liker jeg å høre lydbok – toppen av lykke er et glass rødvin, en god lydbok og deilig flydur i kroppen. Jeg valgte meg ut Den tomme stolen som reiselektyre, fordi det var Trond Brænne som leser, og han leser alltid godt. Og dessuten, jeg ville jo lese/høre Rowlings første bok for voksne.

Den tomme stolen starter med at Barry faller om og dør. Dødsfallet er uventet, og etterlater ikke bare kone og fire barn i sjokk, men et lokalsamfunn med mange enkeltskjebner som, viser det seg, er avhengig av Barrys engasjement, energi og faktisk også visdom.

Barry hadde en plass i sognerådet, og når et rådsmedlem dør og det blir en tom stol ledig, må plassen fylles av en annen verdig borger.

Innbyggerne i den tilsynelatende idylliske landsbyen Pagford i England våkner opp til den gruelige beskjeden om at Barry er død. Av hjerneslag. Sladderen begynner å gå, og enkelte er mer tarvelige enn andre, selv om de fleste tenker på seg og sitt. Renkespillet begynner umiddelbart. Det er en tom stol! Hvem skal sitte i den?

Persongalleriet er stort, og jeg er full av beundring over grepet og fingerspissgefylen Rowling har når hun beskriver enkeltmenneskene. Mer enn en gang tenkte jeg at hun har tatt alle menneskelige egenskapene, både de gode og de mindre gode, og lagd personligheter ut av dem alle, ikke karikert, men på en slik måte at alle kan kjenne igjen et snev av seg selv i hver enkelt person, i hvert fall i mange av de som er beskrevet.

Det er litt sex her, ikke mye . Det er en del selvskading, og det gjør vondt å høre om. En av de som kjemper om den tomme stolen, viserektor Colin Waal sliter med alvorlige tvangstanker, og måten forfatteren har beskrevet både selvskading og tvangstanker gjør at jeg tenkte at dette har hun personlig kjenneskap til. Og det stemte, i hvert fall når det gjelder tvangstankene. En av de andre viktige personene er Krystal Weedon. En ung jente som blir uglesett av besteborgerne i Pagford. Moren hennes er sprøytenarkoman og det er Krystal som for det meste må ta seg av lillebroren på tre år. En oppgave hun ikke alltid mestrer like godt.

Det er en politisk roman, og det er helt tydelig hvor forfatteren har sitt hjerte. Det handler om å bry seg om andre enn seg selv, det handler om empati, det handler om kjærlighet og det handler om integritet. Ingenting er bare enkelt, og ingenting er endimensjonalt, bortsett fra faren til Andrew, den ekle og vemmelige Simen. Han er bare ekkel, slem og teit.

Boka er trist. Veldig trist. Fryktelig trist. Hele del seks ble for meg en øvelse i å ikke gråte. Jeg hørte boka på tur på jobb. Jeg trasket av gårde, nysminket og langs gang og sykkelstien. Og så skjedde det som ikke kunne skje. Jeg ropte NEI – veldig høyt. Tenkte at det måtte være en feil. Skulle han dø? Nei, nei, nei, nei – det går jo ikke an! Og så rant tårene. Og så skjedde det enda mer triste ting, og jeg tenkte at til gaiken (litt finnmarks banning) med sminken, og så måtte jeg konsentrere meg om å puste rolig. Slutten er fin, og trist, og veldig rørende – og jeg digger J. K. Rowling. Håper hun snart er ferdig med neste bok.

Helt nederst i denne bloggposten har jeg skrevet om hvor rart det var at Trond Brænne leste, og hvorfor det var så rart. Uansett leste han fantastisk godt. Dette var en av de beste lydbokopplevelsene mine – og det sier ikke så rent lite.

Jeg er begeistret og takknemlig og glad for at jeg hørte denne som lydbok. Anbefales!

Andre bloggere mener:

Linesbibliotek
knirk
solveigsiside
bokverdami
elisecathrin
epilog
Bumblebenni
attmed fjellet
zeldajenta

Og her er noen kritikker fra avisene:
Dagbladet
Aftenbladet
Vårt land
Dagsavisen




Kommentarer

  1. Hei du,
    flott anmeldelse! Jeg har også registrert at alt av omtaler på denne har vært lunkne. Så jeg har liksom ikke vært så gira, selv om HP-bøkene var knall. Denne omtalen fikk meg imidlertid til å reurdere, så takk for det:)

    SvarSlett
  2. Åh, jeg er så inderlig overbevist!

    SvarSlett
  3. Glad du også likte boken, Solgunn! Jeg ble veldig sterkt engasjert i historien og karakterene, og gråt i bøtter og spann over slutten. Hun skriver så innsiktsfullt og klokt om mennesker at de lunkne kritikkene overrasker meg.

    Jeg hadde ingen forventninger til boken på forhånd, men kjenner at jeg allerede gleder meg til å lese neste voksenroman fra Rowling.

    SvarSlett
  4. Dette er den tredje omtalen jeg leser av denne boka, Line, Knirk og nå din - og alle har vært overbegeistrede. Derfor ikke tvil i min sjel om at denne boka er for meg, men jeg er fremdeles fast bestemt på å høre lydboka på engelsk, og det vil tydligvis alle andre i biblioteknorge også.

    Kjemfin omtale, selv om dette med tårene bekymrer meg. Og ' deilig flydur', det er jo det skumleste som finnes. Hver gang landingshjulene går ned tror jeg det blir styrt!

    SvarSlett
  5. Gleder meg til å lese denne boka. Omtalen din var skikkelig bra. Har dessverre for lite tålmodighet til lydbok, ellers skulle jeg valgt det.

    SvarSlett
  6. Nå ble jeg fristet...så fristet. De har forresten denne lydboka på tilbud på butikken.

    Takk for fin omtale. God helg..:)

    SvarSlett
  7. Ja. Da må eg nok lese denne, ja. Takk du med ein av landets mest leste blogger. :-)

    SvarSlett
  8. Ja, denne var virkelig god. Og varm. Og trist. Og litt morsom på en litt sår måte (hun mora som gikk opp i boybandet). Rowling viser at hun kan skrive - jeg har skikkelig respekt for henne som forfatter. Synes å huske at hun fikk ganske gode omtaler i Norge, men ikke i utlandet? Eller - var det omvendt? Husker jeg merket meg enten det ene eller det andre da jeg leste boka og anmeldelsene den hadde fått.

    SvarSlett
  9. Takk alle sammen :-) Til dere som har lest - vi er visst enige og dere som ikke har lest; det blir spennende å se hva dere mener når dere HAR lest :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…