Gå til hovedinnhold

Tom Egeland : Katakombens hemmelighet – 245 sider



En skikkelig godisbok for ungdommene

I ungdomsromanen Katakombens hemmelighet er det 14 år gamle Robert som har æren av å være hovedperson. Han bor sammen med mora og hun er arkeolog. Robert har en mamma som lar sønnen sin bli med henne på jobb, heldige Robert – kan man godt si, og en varm sommerdag mens Robert og mora er på utgravninger ved Borgund stavkirke gjør de spennende og oppsiktsvekkende funn. De finner blant annet en vikinggrav, og inne vikinggraven finner de et kobberskrin, og inni kobberskrinet finner de et nydelig smykke, noen mynter og et kart over Roma.

Dette spennende funnet fører til nye utgravninger i katakombene under Roma, og mora til Robert skal få være med som gjestearkeolog. Hun tar med seg Robert til Roma, men han er for ung, og får ikke være med på selve utgravningene. Men han har fått sett seg litt rundt i de nye katakombene, og det han så gjorde han nysgjerrig. Han så blant annet symboler risset inn i veggene, symboler som kanskje ingen andre hadde sett før? 

En kveld moren er travelt opptatt med fest og fyll og fanteri, eller personalfest som det også kalles, stjeler Robert moras nøkler, og endelig kan han dra til katakombene og utforske mer.
Og nå blir det skummelt. Så da skriver jeg ikke mer om handlinga. Men jeg kan si at jeg tror dette er en bok som masse ungdommer, og ganske mange voksne vil like.
Språket er enkelt med korte setninger, og temaene er spennende.

Dette blir en av bøkene jeg skal presentere på ungdomsbokdagen i Alta.
 

Kommentarer

  1. Denne har jeg hørt på lydbok, før 11 åringen fikk den til høring. Jeg syntes språk og handling ble i overkant tydelig, men sånn er det kanskje i bøker skrevet for barn. 11 åringen min som elsker å høre på lydbøker, kom aldri helt i gang med den, men skal prøve igjen. Kanskje dette er en bok for 8-10 åringer?

    SvarSlett
  2. Hei Tine: Syns det er vanskelig å sette aldersmerkelapper på ungdomsbøker. Kanskje man kan si at den kan leses fra 8 år? og opp til man har passert 100? Vet at mange voksne lesere liker boka, selv om den er "enkel" i forhold til plott. Men det ser jeg som en kjempefordel, vi trenger flere slike bøker.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…