Gå til hovedinnhold

Tidenes sosiale happening med bokbloggere, kritikere, venner møtt i Italia, venner møtt i India og dattertreff




Det skjedde i de dager at det kom en e-post fra kritikerlaget. Innkalling til årsmøte i Oslo – lørdag 6. april. De dekket reisekostnader og overnatting ved behov og jeg tenkte at dette vil jeg være med på og meldte meg og bestilte flybilletter.

Så oppdaget jeg at Beivvaas Sami teater skulle ha forestilling i Oslo, og tenkte at dette måtte jo de fantastiske bokbloggerne få kjenneskap til og jeg inviterte! Knirk, Silje, Ingalill, Ellikken, og Elbakken hadde enormt lyst til å bli med på samisk teater, og jeg var selvfølgelig veldig fornøyd.

Turen sørover gikk fint – litt tull med bagasjen ble det likevel, jeg tok feil koffert på Gardemoen, og ble lettere sjokkskadet av telefonen fra SAS ground handling som kunne opplyse om at fru NN sto ved servicedisken og var rimelig forbannet. Noen timer senere etter mye bussing og unnskyldning fra min side - var alt fixet og jeg var på plass i hovedstaden. Der ventet en datter jeg ikke hadde sett siden jul og vi spiste deilig indisk på Grünerløkka. Fredag var det tid for date med en av mine favoritter fra skrivekurset i Italia høsten 2011, og vi spiste deilig indonesisk på Majorstua. Takk takk :-). Så ble det T-banen ned til sentrum der bokbloggerne skulle møtes på Bare Jazz for litt påfyll av alkohol før teaterbesøk. Og da kom det frem at ikke alle hadde fått med seg at stykket ble spilt på samisk. Jeg kjente et lite ubehag – det må jeg bare innrømme, enn hvis alle hatet det? 



Det var derfor med et glimt av lettelse jeg oppdaget av forestillingen var avlyst, og jeg sprang med lette skritt sammen med de andre mot nærmeste indiske restaurant – denne gang var det New Delhi. 


Her er blogger x x og x - veldig happy :-)

Siden jeg allerede hadde spist noen timer før, klarte jeg meg med litt suppe og nanbrød. Maten var god og billig og humøret var på topp. Enkelte hadde ordnet seg med forpliktelser både sent og tidlig og måtte dra hjem, mens andre dro på Lorry og Litteraturhuset, inntok alt for mye rødt, men hadde det veldig morsomt og veldig fornøyelig på alle måter.




Det er ikke bare Ingalill som kan ta uklare bilder. 

Lørdagen skulle brukes til årsmøte. Et årsmøte jeg helt bestemt mente begynte klokka 16.00. Ved nærlesning av papirene klokka 14.00 oppdaget jeg at dette var helt feil – møtet begynte klokka 12.00. – men da sov jeg fremdeles, lykkelig uvitende om hva jeg gikk glipp av. Jeg kom meg omsider av gårde mot sentrum, min urbane datter fulgte meg til døren – jeg visste ikke hvor Forfatterens hus var.

Jeg lovte dyrt og hellig å komme tidlig hjem. Etter møte, taler, sitte og se på mens det var overrekking av velfortjente priser til flinke mennesker, spising av nydelig mat, prating med hyggelige mennesker og opplading til Litteraturfestivalen på Lillehammer dro jeg hjem og klokka var bare såvidt passert 22.00.


Søndag var det igjen tid for litt bokbloggtreff – denne gang var det fine Gro fra Groskro´s verden. Vi er som gamle kjente å regne, det er tre år siden jeg traff Gro for første gang på Litteraturhuset. Gro kunne vise vei til en aldeles fortreffelig kaffe og spiseplass  - nemlig Kristiania. Bedre lunsj kan jeg ikke huske å ha smakt.



Etterpå tok jeg en lokalbuss ut  på landet for å besøke venner jeg ikke har sett siden i november. Brit hadde laget deilig kylling til meg, og jammen ble det ikke åpnet en flaske vin også. Jeg var så mett og fornøyd da jeg reiste tilbake til nord at jeg nesten ikke tenkte over at jeg ikke hadde åpnet en eneste bok.

Men lydbok har jeg hørt og det var en veldig rar og spesiell opplevelse. Lydboka er Den tomme stolen av J. K. Rowling. Trond Brænne leser, og det gjør han som vanlig helt fortreffelig. Det spesielle her er at hovedpersonen i Den tomme stolen; Barry Fairbrother dør  i første kapittel. Dødsårsaken er  hjerneblødning – og denne hjerneblødningen er det alle snakker om. Og siden alle snakker om det, og det er det viktigste i boka – Barry er død, hvordan, hvem var der, hvem så det, hvordan var det på sykehuset, hvordan går det med familien, vennene, så snakker altså oppleseren – Trond Brænne om hjerneslaget, og den plutselige døden til Barry Fairbrother hele tiden. Det var veldig spesielt – i hvert fall til å begynne med, nå har jeg lyttet meg gjennom 1/3 av boka og begravelsen er akkurat ferdig, så nå blir det kanskje mindre snakk om hjerneslaget til Barry....


Kommentarer

  1. Jeg hadde uansett syntes det var SUPERBRA å gå på samisk teater med deg og de andre. Helt klart! Og for noen fantastiske bilder! Det var fint å se deg - gleder meg til neste gang.

    Fint det med Brænne.

    SvarSlett
  2. Pschhh, jeg gidder ikke sladde bildene fra treffet. Vips flyr besøkstallene mine til himmels, tenker jeg!
    Surrealistisk utenfor teateret, vedder min imaginære flette på at du ikke var den eneste son kjente på et visst snev av lettelse B-)

    SvarSlett
  3. Høres ut som du har hatt en kjekk, men hektisk tur til Oslo....

    SvarSlett
  4. Hørtes ut som en koselig og trivelig tur, litterært og med bloggtreff attått. Alltid artig å treffe andre bloggere. Takk for deling.:)

    SvarSlett
  5. Knirk : Vi får ta det der samiske teateret en annen gang og takk for responsen på bildene - de er jo litt spesielle kan man jo si :-)

    ellikken : aha - du skal altså også blogge om dette og uten sladding - gruer litt må jeg være så frimodig å innrømme....

    Fru Tunheim :Veldig hektisk, og veldig kjekt :-)

    Anita : Veldig trivelig :-)

    SvarSlett
  6. Det er et under du fikk sove i det hele tatt så travel som du har vært.
    Den koffert greia var faktisk en av favoritthistoriene mine fra hele kvelden. Selvfølgelig helt uten skadefryd eller hint om hvordan du overlegent skrøt fram denne kofferten, som det var umulig å miste, i en tidligere kommentar.
    Jeg lar MED deg mhauahaha
    , forresten så tror jeg det ellikken mener med usladdete bilder er bilder som er uklare nok i seg selv uten klipping.
    Jeg er helt sikker på at det er det hun mener.

    Fantastisk å møte deg igjen.
    Nå skal jeg løpe på mølle.

    SvarSlett
  7. Pschhhhhhh igjen, Solgunn er naturlig sladdet av en blomst slæsj pinnesak. Siden jeg er med på samme bilde kan jeg med trygghet skylde på fotografen 8) Ingalill, derimot, er knasende fin på bildet :D

    SvarSlett
  8. Ingalill : Hehe - bra den der kofferthistorien kunne glede noen - og sånn er det når man driver og skryter....Trur du forresten Ellikken vil oss så ondt at hun legger gruelige bilder ut? Jeg tror ikke det??

    Ellikken: Husker blomsterbildet...men der var ikke ingalill med :-) så hun slipper kanskje unna - spennende det her :-)

    SvarSlett
  9. For en tur! Bra du takler utfordringene på strak arm :)

    SvarSlett
  10. Tine : Sånn går det når hovedstaden er full av fantastiske mennesker man bare må treffe :-)

    SvarSlett
  11. Så artig en oppsummering :) Det var en helg der alt gikk i høyt tempo, det skjønte jeg fra søndagen da jeg møtte deg!

    Og jeg er litt misunnelig på den morsomme fredagen, men jeg er veldig fornøyd med at vi kunne treffes på søndag. Og lunsjen var virkelig god :)

    Vi sees neste gang du er i Oslo også. Klem og god helg :)

    SvarSlett
  12. Gro: Det var en veldig fin lunsj, masse fliring og skravling - akkurat sånn som det skal være - gleder meg til neste gang :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …