Tidenes sosiale happening med bokbloggere, kritikere, venner møtt i Italia, venner møtt i India og dattertreff

Det skjedde i de dager at det kom en e-post fra kritikerlaget. Innkalling til årsmøte i Oslo – lørdag 6. april. De dekket reisekostnader og overnatting ved behov og jeg tenkte at dette vil jeg være med på og meldte meg og bestilte flybilletter.

Så oppdaget jeg at Beivvaas Sami teater skulle ha forestilling i Oslo, og tenkte at dette måtte jo de fantastiske bokbloggerne få kjenneskap til og jeg inviterte! Knirk, Silje, Ingalill, Ellikken, og Elbakken hadde enormt lyst til å bli med på samisk teater, og jeg var selvfølgelig veldig fornøyd.

Turen sørover gikk fint – litt tull med bagasjen ble det likevel, jeg tok feil koffert på Gardemoen, og ble lettere sjokkskadet av telefonen fra SAS ground handling som kunne opplyse om at fru NN sto ved servicedisken og var rimelig forbannet. Noen timer senere etter mye bussing og unnskyldning fra min side - var alt fixet og jeg var på plass i hovedstaden. Der ventet en datter jeg ikke hadde sett siden jul og vi spiste deilig indisk på Grünerløkka. Fredag var det tid for date med en av mine favoritter fra skrivekurset i Italia høsten 2011, og vi spiste deilig indonesisk på Majorstua. Takk takk :-). Så ble det T-banen ned til sentrum der bokbloggerne skulle møtes på Bare Jazz for litt påfyll av alkohol før teaterbesøk. Og da kom det frem at ikke alle hadde fått med seg at stykket ble spilt på samisk. Jeg kjente et lite ubehag – det må jeg bare innrømme, enn hvis alle hatet det? 

Det var derfor med et glimt av lettelse jeg oppdaget av forestillingen var avlyst, og jeg sprang med lette skritt sammen med de andre mot nærmeste indiske restaurant – denne gang var det New Delhi. 

Her er blogger x x og x - veldig happy :-)

Siden jeg allerede hadde spist noen timer før, klarte jeg meg med litt suppe og nanbrød. Maten var god og billig og humøret var på topp. Enkelte hadde ordnet seg med forpliktelser både sent og tidlig og måtte dra hjem, mens andre dro på Lorry og Litteraturhuset, inntok alt for mye rødt, men hadde det veldig morsomt og veldig fornøyelig på alle måter.

Det er ikke bare Ingalill som kan ta uklare bilder. 

Lørdagen skulle brukes til årsmøte. Et årsmøte jeg helt bestemt mente begynte klokka 16.00. Ved nærlesning av papirene klokka 14.00 oppdaget jeg at dette var helt feil – møtet begynte klokka 12.00. – men da sov jeg fremdeles, lykkelig uvitende om hva jeg gikk glipp av. Jeg kom meg omsider av gårde mot sentrum, min urbane datter fulgte meg til døren – jeg visste ikke hvor Forfatterens hus var.

Jeg lovte dyrt og hellig å komme tidlig hjem. Etter møte, taler, sitte og se på mens det var overrekking av velfortjente priser til flinke mennesker, spising av nydelig mat, prating med hyggelige mennesker og opplading til Litteraturfestivalen på Lillehammer dro jeg hjem og klokka var bare såvidt passert 22.00.

Søndag var det igjen tid for litt bokbloggtreff – denne gang var det fine Gro fra Groskro´s verden. Vi er som gamle kjente å regne, det er tre år siden jeg traff Gro for første gang på Litteraturhuset. Gro kunne vise vei til en aldeles fortreffelig kaffe og spiseplass  - nemlig Kristiania. Bedre lunsj kan jeg ikke huske å ha smakt.

Etterpå tok jeg en lokalbuss ut  på landet for å besøke venner jeg ikke har sett siden i november. Brit hadde laget deilig kylling til meg, og jammen ble det ikke åpnet en flaske vin også. Jeg var så mett og fornøyd da jeg reiste tilbake til nord at jeg nesten ikke tenkte over at jeg ikke hadde åpnet en eneste bok.

Men lydbok har jeg hørt og det var en veldig rar og spesiell opplevelse. Lydboka er Den tomme stolen av J. K. Rowling. Trond Brænne leser, og det gjør han som vanlig helt fortreffelig. Det spesielle her er at hovedpersonen i Den tomme stolen; Barry Fairbrother dør  i første kapittel. Dødsårsaken er  hjerneblødning – og denne hjerneblødningen er det alle snakker om. Og siden alle snakker om det, og det er det viktigste i boka – Barry er død, hvordan, hvem var der, hvem så det, hvordan var det på sykehuset, hvordan går det med familien, vennene, så snakker altså oppleseren – Trond Brænne om hjerneslaget, og den plutselige døden til Barry Fairbrother hele tiden. Det var veldig spesielt – i hvert fall til å begynne med, nå har jeg lyttet meg gjennom 1/3 av boka og begravelsen er akkurat ferdig, så nå blir det kanskje mindre snakk om hjerneslaget til Barry....