Gå til hovedinnhold

Oppsummering lydbøker; Mokka, Det niende prinsipp, Fuck off. I love you og Det som ventet meg


Kort og greit - fire lydbøker jeg har lyttet meg gjennom og ikke omtalt før:

Tatiana de Rosnay : Mokka – 6 timer og 55 minutt

Jeg har hørt de andre bøkene til Tatiana de Rosnay og likt dem godt – Saras nøkkel likte jeg best. Mokka ble jeg ikke så begeistret for.

Justine jobber som oversetter og hun bor i Paris sammen med mann og to barn. En dag blir sønnen Malcolm overkjørt og skadet. Så skadet at han havner i koma, og ingen kan si om han vil overleve eller ikke. Justine og mannen sliter med kommunikasjonen, og Justine mener at mannen er tafatt og med alt for stor tiltro til politi og rettsvesen.  Sjåføren stakk nemlig av, og ingen vet hvem som kjørte bilen. Justine begynner å etterforske alene.

Ingrid Bergstrøm leser veldig søtt, og det høres så ungt og uskyldig ut. Det blir som om en fjorten år gammel jente skal fortelle historien til en voksen kvinne, tynget av sorg – og det høres ofte veldig feil ut. Men Bergstrøm leser godt, hun leser fransk og engelsk med stor autoritet, men det høres så pinglete ut.

Totalopplevelse – Helt greit


Gert Nygårdshaug  : Det niende prinsipp – Fredrik Drum - 7 timer og 40 minutt

Bok 4 i serien om Fredrik Drum. Denne gangen er vi i Egypt. Uklart hvorfor egentlig. Og så skjer det veldig mange rare ting, og jeg var mer eller mindre forvirret gjennom hele boka. Skjønte lite av drumegutten denne gangen.  Men jeg kommer sikkert til å høre bok fem også – en gang.

Helge Winter-Larsen leser som vanlig godt.

                                                      Totalopplevelse :  Heller dårlig




Lars Mæhle : Fuck off. I love you – 3 timer og 17 minutt

Vemund er 16 år. Han bor sammen med mora, en mor som sliter psykisk. Vemund er egentlig en grei gutt, men han viser lite egenvilje. Han gjør det samme som kameratene, selv om han egentlig vil noe annet. En dag kommer Two -Face inn i bildet. Han er ond. Virkelig ond, og han vet hvordan han skal skremme og manipulere de unge guttene til å handle slik han vil.

Denne boka kommer jeg til å snakke mye om når jeg er ute i klassene og presenterer litteratur. Den er spennende, har godt språk, er troverdig og veldig aktuell. Two-Face er for eksempel tilhenger av georgordenen – en direkte link til 22. juli. Frank Kjosås leser, og det gjør han godt. 

Totalopplevelse : God


Parinoush Saniee : Det som ventet meg - 17 timer og 24 minutt

Det var ikke så enkelt å vokse opp i Iran på 1960 tallet, i hvert fall ikke hvis du var jente. Masoumeh flytter fra den religiøse byen Qom og til Teheran sammen med familien. Hun har to brødre som er svært autoritær og som ønsker at hun skal underordne seg dem i alle henseelser. Masoumeh klarer ikke alltid å følge de strenge religiøse lovene og påbudene og når hun får venner som ikke har de samme restriksjonene får det store konsekvenser for henne. Vi følger Masoumeh gjennom nesten et helt livsløp og historisk er det veldig interessant fordi Irans historie blir så nøyaktig fremstilt. Hvis du har lest Kader Abdolah sine bøker kjenner du mye av problematikken igjen, men Det som ventet meg er skrevet fra et kvinneperspektiv og det trenger vi!

Anne Ryg leser, og jeg syns hun leser blodfattig. Men det gjør hun alltid, og man venner seg jo til det.

Totalopplevelse: God 



Kommentarer

  1. En fin gjennomgang. Av bøkene du har nevnt fikk jeg lyst til å lese Det som ventet meg. Det hørtes ut som en bok som passet meg. Men samtidig må jeg også skrive ned Fuck Off. I love you som noe som kan anbefales til ungdommene våre. Takk for fine tips!

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha. Kjenner litt på at det hadde vært greit hvis jeg hadde skrevet lengre omtaler, men tida strekker ikke helt til. Så da er det fint med tilbakemeldinger på at det kan være nyttig likevel.

    SvarSlett
  3. Jeg liker slike korte saker. Ofte blir de mer poengterte og dermed mr underholdende enn tradisjonelle omtaler. I you know me, det handler om å underholdes.... -)
    , Tatiana sverget jeg off etter Bumerang, man skal jo aldri si aldri men jeg kommer til å sjokkere meg selv veldig hvis jeg noensinne plukker opp ei ny bok av henne.

    Nygårdshaug har jeg fremdeles aldri lest. Som minner meg på andre ting jeg ikke har lest:
    Hvor bliver postbudet av?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...