Gå til hovedinnhold

Kim Leine : Profetene i Evighetsfjorden : Cappelen Damm, 557 sider


Publisert i Altaposten 26. april 2013



Kim Leine (1961) flyttet fra Norge til Danmark da han var 17 år. Nå har han skrevet sin fjerde roman, en roman som har fått mye positiv oppmerksomhet, og som er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2013.

Profetene i Evighetsfjorden er en bredt anlagt roman der handlingen for det meste foregår på Grønland på slutten av 1700 – tallet. Morten Pedersen, sønn av en skoleholder i Lier i Norge reiser til København for å bli prest. Selv har han mest lyst til å bli lege, men der har faren vært ubøyelig. Det er prest sønnen skal bli, og da blir det slik. Morten roter seg bort i litt av hvert mens han studerer i København, og livredd for å bli en kjedelig livstrett prest som preker til like kjedelige og livstrette mennesker reiser han til Grønland for å omvende hedningene.

Hvordan opplyse hedninger?

Morten har en stor utfordring foran seg. Han syns selv at Kristi lidelser var metaforer, og hule fraser. Hvordan skulle han kunne ”feie mørket ut av kolonien, ut av hodene på hedningene og de formørkede kolonifolkene?”

For Morten har Rousseaus sitat: ”Mennesket er født fritt, og likevel ligger det i lenker”, vært viktig og formende for hvem han er, og sitatet vender han stadig tilbake til.

Habakuk og Maria Magdalene

Maria Magdalene, en av de innfødte, får beskjeder fra Gud i drømmene sine. Hun og mannen Habakuk får snart en stor tilhengerskare og på sin boplass i Evighetsfjorden bygger de en menighet som blir det største på hele Grønland. Maria tenker blant annet dette om kristendommen slik den blir presentert av de danske prestene:

”Når man blir kristen, tenker hun, først da blir skitten skitt, noe fremmed, noe som skal unngås og fjernes, noe som lukter ufyselig og føles skamfullt.”

Boka er ikke lett tilgjengelig. Den føles massiv, full av tekst og lange og kronglete setninger. Legger du til et gammelmodig språk med mange danske ord skjønner du at dette er en bok for de durkdrevne. Ord som krabasken, skamstøtte, kalamiteter, befalmet, manuduksjon og for ikke å glemme; hermafrodittsperm – er ord jeg sjelden eller aldri har lest før, og det gjorde boka ekstra spennende.

Lus i parykken

Det er mye lukter, dunster og lus. Lusene kryper ut av parykker fulle av mel, og de kravler over bord og mat og fingre. Stanken av urin har satt seg fast i klær og hus og alkoholen som blir skylt ned med stadig større desperasjon hjelper ikke på noe som helst. Blandes dette med apati, skjørbuk, råtne tenner og svette som sitter så fast at den må skrapes av med kniv, får man kanskje en liten anelse om hvordan enkelte hus kunne stanke.

Profetene i Evighetsfjorden er en spennende og god roman. Den er utfordrende og krevende. På slutten blir den for stillestående, og noe av spenningen ble borte.

Forfatteren har bodd og arbeidet på Grønland i 15 år.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Hmm, kan ikke si jeg føler meg helt overbevist om at disse skitne greiene er for meg. Du malte et alt for virkelig bilde av parykker og lus. Ser at du igjen har vært mer produktiv som skribent enn jeg er som leser - som minner meg på:
    , kommer det ikke snart pakke i posten til meg?

    SvarSlett
  2. Hei og god morgen for meg som ikke er som deg -nemlig ute og løper Sentrumsløpet akkurat nå :-)

    Pakke og pakke - du det der skal vi snakke nærmere om på privaten :-)

    SvarSlett
  3. Denne høyrdest annleis og interessant ut, til tross for kabarasker og kalamiteter.

    SvarSlett
  4. Bjørg : Ja, det var veldig interessant - og kanskje den vinner Nordisk råds litteraturpris?

    SvarSlett
  5. Usj, kjenner jeg klør etter å ha lest omtalen din, Solgunn. Kanskje jeg en gang skal lese boken.

    Og tenk at boken faktisk vant prisen! Denne omtalen burde jo egentlig hatt overskriften "Solgunn ser inn i fremtiden!" ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og tenkt hvor mye du kommer til å klø når du faktisk leser boka! Det er mye lus der altså, og de kravler overalt.

      Slett
  6. Hei, så bra at du gir beskjed. Jeg har bestilt boken, og nå gleder jeg meg til å ta fatt på den.

    SvarSlett
  7. Blir spennende å se hva du syns om den, men jeg tror du kommer til å like den. Er spent på hva du syns om Jordmora - ser at du leser den nå.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam