Gå til hovedinnhold

Kari Nygaard : Reisen til Bella Coola : Aschehoug – 384 sider





Forutsigbart

På slutten av 1800-tallet var det trange kår i Norge og giftemål ble ofte arrangert med tanke på sammenslåing av nabogårder, og ikke nødvendigvis av kjærlighet.

Ingrid og Esten vokste opp som naboer i en liten bygd i Østerdalen. De giftet seg, og fikk en liten datter som døde i en ulykke. Ingrid blir nesten ødelagt av sorg, og det er ingen som verken kan eller vil trøste henne. Hun hadde jo fått beskjed om at hun ikke skulle knytte seg så sterkt til det lille barnet. Og barn dør, det var knapt en gård i Østerdalen som ikke hadde noen de savnet. Men de døde barna snakket man ikke om.

Overfarten

Ingrid har utreiselyst, og vil flytte til Amerika. Estens onkel eier en farm i Minnesota. Esten er uvillig, men lar seg overtale, og i 1892 starter eventyret deres. På reisen over Atlanteren er Esten for det meste sjøsyk og holder seg i lugaren. Ingrid blir kjent med Andreas, en prestesønn fra Stavanger. I Andreas finner Ingrid en sjelevenn, og de knytter sterke emosjonelle bånd. Når de skilles på Ellis Island får Andreas adressen til Estens onkel –  i tilfelle han skulle komme forbi.

Endrer seg i nytt land

Vi følger Ingrid, Esten og Andreas gjennom de første årene i det nye landet, men med stadige tilbakeblikk til det landet de forlot.

Ingrid er en sterk og intellektuell kvinne som ikke uten videre godtar at det er mannen som bestemmer. Hun har egne drømmer og egne mål, og i løpet av romanen ser vi en utvikling i hennes personlighet. Esten forblir den samme trauste og tause mannen, mens Andreas viser vilje til endring og utvikling.

Reisen til Bella Coola er forfatterens debutroman, og jeg syns hun har lyktes godt. Språket er fint, det er lett å bli kjent med og glad i hovedpersonene, men handlingen er for forutsigbart. Alt jeg trodde kom til å skje, ja, det hender, og nøyaktig når jeg tenkte det kom til å hende.

Jeg ble likevel grepet av historien og imponert over Ingrid. Hun viser en stå på vilje og en evne til overlevelse som mange moderne kvinner kan misunne henne. Det passet veldig godt å komme med denne romanen i 2013 – akkurat 100 år etter at de norske kvinnene fikk stemmerett. Jeg er nysgjerrig på hvordan det går videre, og håper på en fortsettelse. Det kan vel ikke slutte her?

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Denne boka likte jeg veldig godt! Ser også gjerne at det blir en oppfølger!

    SvarSlett
  2. aariho: Ja, det må jo bli en oppfølger? Kan ikke skjønne noe annet.

    SvarSlett
  3. Jeg har stått opp med feil fot og lurer på om det ikke er bedre og lese Moberg. Det var det forresten bare horeUrsula, jeg ville gjerne skrive skjøge, men kan ikke huske slikt ellevilt språk fra verket.
    Hun var ihvertfall ikke et ludder for slikt hadde man ikke i gamle dager og gledespikene levde på kontinentet -

    Point1: at lett-på-tråden-Ursula var den eneste som taklet Amerika og ble sin egen lykkesmed, selfmade by marriage.

    Point2: Jeg antar at Ingrid også innehar visse promiskuøse tendenser ettersom mannen er traust og ikke får bestemme. Det er vel med Andreas det da?
    , og da er det egentlig like greit med Moberg, det er jo oppfølgerne allerede klare.

    Hilsen sure inga.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam