Gå til hovedinnhold

Om lokalhistorie, Idagruppen, Tirpitz og en bestemor som enda kan fortelle


Først litt om Reidar Hirsti sin bok Tirpitz, utgitt på Gyldendal i 1983 - 126 sider

Altafjorden var en av de store flåtebasene under den andre verdenskrig. Tirpitz, verdens største krigsskip ble ankret opp i Kåfjord i Alta i mars 1943. Churchill pekte ut Tirpitz som en av de viktigste krigsmålene for de allierte.

Hele den sjømilitære verdenssituasjonen ville bli forandret dersom Tirpitz ble satt ut av spill”, skrev Churchill i slutten av 1942.

Den britiske marineledelsen som hadde ansvaret for å beskytte ishavskonvoiene måtte bygge opp et etterretningssystem. De allierte sendte viktige forsyninger til Murmansk, og tyskerne skjønte at de måtte få kuttet navlestrengen. Derfor plasserte de Tirpitz i Altafjorden, kun 100 nautiske mil fra konvoiene. Det ble enormt viktig for de allierte å uskadeliggjøre Tirpitz, noe Churchill og Stalin var enige om i en brevveksling i mars 1943.

Altafjorden var full av tyske krigsskip og det var ca. 20 000 tyske soldater stasjonert i Alta. Britisk etterretning ga Torstein Raaby oppdraget å etablere en etterretningsorganisasjon i Alta som skulle rapportere direkte til britisk etterretning om de to største krigskipene i Altafjorden; Tirpitz (2 500 soldater om bord) og Sharnhorst (1 900 soldater om bord).

Torstein kontaktet en gammel venn, Karl Rasmussen – Kalle, og spurte om han kunne hjelpe ham med den store oppgaven, og fordi Kalle sa ja, og fordi Kalle var ansatt i Veivesenet, og fordi Kalle var usedvanlig smart lyktes det for Torstein og Kalle å etablere en hemmelig radiosender midt i Alta, rett foran nesa på tyskerne. Denne radiosenderen fikk navnet ”Ida” og den spionasjen som ble utført i Alta var avgjørende for at både Sharnhorst og Tirpitz ble senket. Og senkingen av disse to monstrene forkortet krigen med minst 6 måneder.

Jeg må innrømme at jeg er blitt bitt av en lokalhistorisk basille. Og jeg er indignert, rystet og delvis forbannet fordi vi vet så lite om hvordan krigen påvirket Finnmark. Rasjonelt kan man jo si at: ja, jeg vet at Finnmark ble brent. Eller; ja, jeg vet at bestemor bodde i hule under krigen. Eller; ja, jeg vet at bestefar var i Altabataljon og kjempet i Narvik. Jeg vet det, men jeg har ikke skjønt hvordan det har påvirket menneskene og lokalsamfunnene. Nå har jeg lyst til å lese mer. Om hvordan enkeltmennesket ble påvirket av at tyskerne okkuperte Finnmark, og hvordan det var når hele Finnmark brant. Når alle måtte forlate alt de eide, husdyr og eiendom og sette seg på en liten skøyte for å bli fraktet til Tromsø i påvente av beskjed om hvor det var plass til dem.

Jeg spurte bestemor her om dagen om hvorfor de bestemte seg for å flykte til en hule. Hun var gravid i 6 måned, og giftet seg samme dag som evakueringsordren kom. Her er svaret hun ga meg:

”Det var jo engelskmennene som sa til oss at vi skulle bli. Vi hadde jo radio, selv om det var forbudt. Og engelskmennene sa at det var bare noen dager til de hadde befridd Finnmark, så vi måtte ikke reise. Vi hadde jo aldri valgt å overvintre i hule hvis vi visste at freden var så langt unna”.

Jeg er heldig. Jeg har en bestemor som husker krigen, som giftet seg 29. oktober 1944, for 69 år siden. Hun kan fortelle meg hvordan hun opplevde å være en ung kvinne i Alta med 20 000 tyske soldater, hvordan jentene som ble kjærest med tyskerne ble behandlet, hvordan hun følte det da tyskerne oppdaget hula de bodde i, og hvordan tyskerne reagerte da de fant radioen.

Og nå skal jeg lese meg opp på Finnmark og andre verdenskrig. 


Kommentarer

  1. Jeg skjønner godt at du interesserer deg for lokal historie, og så spennende det må være å ha en bestemor som kan fortelle om hva som skjedde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er så spennende og jeg føler meg heldig :-)

      Slett
  2. Jeg har faktisk vært på Tirpitz-museet.
    Gi bestemor en ekstra god klem neste gang, sånne er helt gull :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så artig. Jeg har også vært på Tirpitz-muset, men det var jeg var interessert, så jeg brydde meg nada, og husker lite. Heldigvis er det jo ganske nært for meg å dra dit. Skal gi bestemor en ekstra klem i dag :_)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …