Gå til hovedinnhold

Om lokalhistorie, Idagruppen, Tirpitz og en bestemor som enda kan fortelle


Først litt om Reidar Hirsti sin bok Tirpitz, utgitt på Gyldendal i 1983 - 126 sider

Altafjorden var en av de store flåtebasene under den andre verdenskrig. Tirpitz, verdens største krigsskip ble ankret opp i Kåfjord i Alta i mars 1943. Churchill pekte ut Tirpitz som en av de viktigste krigsmålene for de allierte.

Hele den sjømilitære verdenssituasjonen ville bli forandret dersom Tirpitz ble satt ut av spill”, skrev Churchill i slutten av 1942.

Den britiske marineledelsen som hadde ansvaret for å beskytte ishavskonvoiene måtte bygge opp et etterretningssystem. De allierte sendte viktige forsyninger til Murmansk, og tyskerne skjønte at de måtte få kuttet navlestrengen. Derfor plasserte de Tirpitz i Altafjorden, kun 100 nautiske mil fra konvoiene. Det ble enormt viktig for de allierte å uskadeliggjøre Tirpitz, noe Churchill og Stalin var enige om i en brevveksling i mars 1943.

Altafjorden var full av tyske krigsskip og det var ca. 20 000 tyske soldater stasjonert i Alta. Britisk etterretning ga Torstein Raaby oppdraget å etablere en etterretningsorganisasjon i Alta som skulle rapportere direkte til britisk etterretning om de to største krigskipene i Altafjorden; Tirpitz (2 500 soldater om bord) og Sharnhorst (1 900 soldater om bord).

Torstein kontaktet en gammel venn, Karl Rasmussen – Kalle, og spurte om han kunne hjelpe ham med den store oppgaven, og fordi Kalle sa ja, og fordi Kalle var ansatt i Veivesenet, og fordi Kalle var usedvanlig smart lyktes det for Torstein og Kalle å etablere en hemmelig radiosender midt i Alta, rett foran nesa på tyskerne. Denne radiosenderen fikk navnet ”Ida” og den spionasjen som ble utført i Alta var avgjørende for at både Sharnhorst og Tirpitz ble senket. Og senkingen av disse to monstrene forkortet krigen med minst 6 måneder.

Jeg må innrømme at jeg er blitt bitt av en lokalhistorisk basille. Og jeg er indignert, rystet og delvis forbannet fordi vi vet så lite om hvordan krigen påvirket Finnmark. Rasjonelt kan man jo si at: ja, jeg vet at Finnmark ble brent. Eller; ja, jeg vet at bestemor bodde i hule under krigen. Eller; ja, jeg vet at bestefar var i Altabataljon og kjempet i Narvik. Jeg vet det, men jeg har ikke skjønt hvordan det har påvirket menneskene og lokalsamfunnene. Nå har jeg lyst til å lese mer. Om hvordan enkeltmennesket ble påvirket av at tyskerne okkuperte Finnmark, og hvordan det var når hele Finnmark brant. Når alle måtte forlate alt de eide, husdyr og eiendom og sette seg på en liten skøyte for å bli fraktet til Tromsø i påvente av beskjed om hvor det var plass til dem.

Jeg spurte bestemor her om dagen om hvorfor de bestemte seg for å flykte til en hule. Hun var gravid i 6 måned, og giftet seg samme dag som evakueringsordren kom. Her er svaret hun ga meg:

”Det var jo engelskmennene som sa til oss at vi skulle bli. Vi hadde jo radio, selv om det var forbudt. Og engelskmennene sa at det var bare noen dager til de hadde befridd Finnmark, så vi måtte ikke reise. Vi hadde jo aldri valgt å overvintre i hule hvis vi visste at freden var så langt unna”.

Jeg er heldig. Jeg har en bestemor som husker krigen, som giftet seg 29. oktober 1944, for 69 år siden. Hun kan fortelle meg hvordan hun opplevde å være en ung kvinne i Alta med 20 000 tyske soldater, hvordan jentene som ble kjærest med tyskerne ble behandlet, hvordan hun følte det da tyskerne oppdaget hula de bodde i, og hvordan tyskerne reagerte da de fant radioen.

Og nå skal jeg lese meg opp på Finnmark og andre verdenskrig. 


Kommentarer

  1. Jeg skjønner godt at du interesserer deg for lokal historie, og så spennende det må være å ha en bestemor som kan fortelle om hva som skjedde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er så spennende og jeg føler meg heldig :-)

      Slett
  2. Jeg har faktisk vært på Tirpitz-museet.
    Gi bestemor en ekstra god klem neste gang, sånne er helt gull :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så artig. Jeg har også vært på Tirpitz-muset, men det var jeg var interessert, så jeg brydde meg nada, og husker lite. Heldigvis er det jo ganske nært for meg å dra dit. Skal gi bestemor en ekstra klem i dag :_)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…