Gå til hovedinnhold

Selma Lagerlöf : Gösta Berlings saga : Lydbok – 14 timer




Gösta Berling er en vakker mann, ven å se på og lett for å behage andre har han også..Han drikker for mye, og mister dermed sin stilling som prest. Han føler seg ussel og ikke verdig å leve, og legger seg i snøen for å dø. Da kommer majorinnen på Ekeby forbi, og hun redder ham med en kraftfull tale om liv og død. Gösta blir kavaler hos majorinnen – sammen med 11 andre kavalerer, og hva en kavaler egentlig gjør foruten å spise og drikke og synge, nei, det vet jeg ikke.

Boka starter med en lang innledning, så kommer en lang landskapsbeskrivelse og så følger 36 kapitler der vi følger Gästa sitt gjøren og laden i stort og smått. Noen av fortellingene er lune, noen er kjedelige og det er vel ingen som er spennende. Enkelte setninger er fine, men vi snakker jo om en bok som beskrives som en mesterverk. Likevel kjedet jeg meg ganske mye.

Det var rett og slett en kraftanstrengelse å komme seg igjennom de 14 timene lydboka varte. 

Gösta Berlings saga var Selma Lagerlöfs debutroman, utgitt i 1891. Den ble filmatisert i 1924, med blant annet Greta Garbo i en av hovedrollene.

Gisken Armand leste bra. 

Kommentarer

  1. Etter Knausgård i midtpartiet - og da snakker jeg ikke om Hitler, men hans filosoferinger og diktanalyser - er det ingenting som kommer til å kjede meg lenger. Alt blir sprint og hefter etter 45t - gleder meg til han peiler seg inn på sin egen kamp igjen. Gøsta?
    Jeg har lest - og blogget - og likt - og fant vel ut at jeg selv ville vært perfekt som kavaler på Ekeby - minus sangstemme innehar jeg alle de rette kvalitetene. Drukkenskap og kortspill.

    Nå skal jeg gå hundetur - deretter nilese i Jordomora - ca halveis og jeg er litt forvirret. Skjønner ikke helt hvem som skriver disse brevene med uthevet skrift - må ha sovnet på et meget ustrategisk punkt.

    SvarSlett
  2. Måtte inn og lese anmeldelsen din og du var jo superbegeistra. Og jeg som kjedet meg...Ja, sånn kan det gå. Klarer ikke helt å se deg for meg som kavaler på Ekeby, du driver jo konstant og springer og det gjorde jo ikke kavalerene. Og brevene med uthevet skrift er det jo Brannfjes som skriver, i hvert fall noen av dem. Eller?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er født til å være kavaler på Ekeby, kortspill, drikking og fjas. Under bjørnejakta kunne jeg bare gjemt meg på do. Jaaa, vet nå at det var Brannfjes, for nå er jeg ferdig, sitter faktisk og skriver omtale i dette øyeblikk, dette er en katjapause, for det er så vanskelig med bøker som er gode og som man egentlig er alt for overfladisk til å forstå. Så jeg prøver å skrive uten å tenke, og det er ikke alltid det fungerer så godt -)

      Slett
  3. Ser at det kom anmeldelse fra deg nå! Så jeg må inn og sjekke. Tror kanskje ikke det var meningen at man skulle skjønne hvem som skrev brevene før helt på slutten?

    SvarSlett
  4. For meg som er blitt så begeistret for Lagerlöf er det vanskelig å forestille meg at noen kan synes denne boken er kjedelig - men vi er jo (heldigvis) forskjellige, og det hadde jammen vært kjedelig om alle skulle like det samme :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig med deg. Vi kan ikke alle være enig, og jeg kjeder meg jo ikke over alle bøkene til Lagerlöf. Bare denne :-)

      Slett
    2. Hehe, og jeg har egentlig kun lest denne + første del av Löwenskölds-trilogien, og dermed har jeg lite å sammenligne med - men det kommer :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...