Selma Lagerlöf : Gösta Berlings saga : Lydbok – 14 timer




Gösta Berling er en vakker mann, ven å se på og lett for å behage andre har han også..Han drikker for mye, og mister dermed sin stilling som prest. Han føler seg ussel og ikke verdig å leve, og legger seg i snøen for å dø. Da kommer majorinnen på Ekeby forbi, og hun redder ham med en kraftfull tale om liv og død. Gösta blir kavaler hos majorinnen – sammen med 11 andre kavalerer, og hva en kavaler egentlig gjør foruten å spise og drikke og synge, nei, det vet jeg ikke.

Boka starter med en lang innledning, så kommer en lang landskapsbeskrivelse og så følger 36 kapitler der vi følger Gästa sitt gjøren og laden i stort og smått. Noen av fortellingene er lune, noen er kjedelige og det er vel ingen som er spennende. Enkelte setninger er fine, men vi snakker jo om en bok som beskrives som en mesterverk. Likevel kjedet jeg meg ganske mye.

Det var rett og slett en kraftanstrengelse å komme seg igjennom de 14 timene lydboka varte. 

Gösta Berlings saga var Selma Lagerlöfs debutroman, utgitt i 1891. Den ble filmatisert i 1924, med blant annet Greta Garbo i en av hovedrollene.

Gisken Armand leste bra. 

Kommentarer

  1. Etter Knausgård i midtpartiet - og da snakker jeg ikke om Hitler, men hans filosoferinger og diktanalyser - er det ingenting som kommer til å kjede meg lenger. Alt blir sprint og hefter etter 45t - gleder meg til han peiler seg inn på sin egen kamp igjen. Gøsta?
    Jeg har lest - og blogget - og likt - og fant vel ut at jeg selv ville vært perfekt som kavaler på Ekeby - minus sangstemme innehar jeg alle de rette kvalitetene. Drukkenskap og kortspill.

    Nå skal jeg gå hundetur - deretter nilese i Jordomora - ca halveis og jeg er litt forvirret. Skjønner ikke helt hvem som skriver disse brevene med uthevet skrift - må ha sovnet på et meget ustrategisk punkt.

    SvarSlett
  2. Måtte inn og lese anmeldelsen din og du var jo superbegeistra. Og jeg som kjedet meg...Ja, sånn kan det gå. Klarer ikke helt å se deg for meg som kavaler på Ekeby, du driver jo konstant og springer og det gjorde jo ikke kavalerene. Og brevene med uthevet skrift er det jo Brannfjes som skriver, i hvert fall noen av dem. Eller?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er født til å være kavaler på Ekeby, kortspill, drikking og fjas. Under bjørnejakta kunne jeg bare gjemt meg på do. Jaaa, vet nå at det var Brannfjes, for nå er jeg ferdig, sitter faktisk og skriver omtale i dette øyeblikk, dette er en katjapause, for det er så vanskelig med bøker som er gode og som man egentlig er alt for overfladisk til å forstå. Så jeg prøver å skrive uten å tenke, og det er ikke alltid det fungerer så godt -)

      Slett
  3. Ser at det kom anmeldelse fra deg nå! Så jeg må inn og sjekke. Tror kanskje ikke det var meningen at man skulle skjønne hvem som skrev brevene før helt på slutten?

    SvarSlett
  4. For meg som er blitt så begeistret for Lagerlöf er det vanskelig å forestille meg at noen kan synes denne boken er kjedelig - men vi er jo (heldigvis) forskjellige, og det hadde jammen vært kjedelig om alle skulle like det samme :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig med deg. Vi kan ikke alle være enig, og jeg kjeder meg jo ikke over alle bøkene til Lagerlöf. Bare denne :-)

      Slett
    2. Hehe, og jeg har egentlig kun lest denne + første del av Löwenskölds-trilogien, og dermed har jeg lite å sammenligne med - men det kommer :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider