Gå til hovedinnhold

Selma Lagerlöf : Gösta Berlings saga : Lydbok – 14 timer




Gösta Berling er en vakker mann, ven å se på og lett for å behage andre har han også..Han drikker for mye, og mister dermed sin stilling som prest. Han føler seg ussel og ikke verdig å leve, og legger seg i snøen for å dø. Da kommer majorinnen på Ekeby forbi, og hun redder ham med en kraftfull tale om liv og død. Gösta blir kavaler hos majorinnen – sammen med 11 andre kavalerer, og hva en kavaler egentlig gjør foruten å spise og drikke og synge, nei, det vet jeg ikke.

Boka starter med en lang innledning, så kommer en lang landskapsbeskrivelse og så følger 36 kapitler der vi følger Gästa sitt gjøren og laden i stort og smått. Noen av fortellingene er lune, noen er kjedelige og det er vel ingen som er spennende. Enkelte setninger er fine, men vi snakker jo om en bok som beskrives som en mesterverk. Likevel kjedet jeg meg ganske mye.

Det var rett og slett en kraftanstrengelse å komme seg igjennom de 14 timene lydboka varte. 

Gösta Berlings saga var Selma Lagerlöfs debutroman, utgitt i 1891. Den ble filmatisert i 1924, med blant annet Greta Garbo i en av hovedrollene.

Gisken Armand leste bra. 

Kommentarer

  1. Etter Knausgård i midtpartiet - og da snakker jeg ikke om Hitler, men hans filosoferinger og diktanalyser - er det ingenting som kommer til å kjede meg lenger. Alt blir sprint og hefter etter 45t - gleder meg til han peiler seg inn på sin egen kamp igjen. Gøsta?
    Jeg har lest - og blogget - og likt - og fant vel ut at jeg selv ville vært perfekt som kavaler på Ekeby - minus sangstemme innehar jeg alle de rette kvalitetene. Drukkenskap og kortspill.

    Nå skal jeg gå hundetur - deretter nilese i Jordomora - ca halveis og jeg er litt forvirret. Skjønner ikke helt hvem som skriver disse brevene med uthevet skrift - må ha sovnet på et meget ustrategisk punkt.

    SvarSlett
  2. Måtte inn og lese anmeldelsen din og du var jo superbegeistra. Og jeg som kjedet meg...Ja, sånn kan det gå. Klarer ikke helt å se deg for meg som kavaler på Ekeby, du driver jo konstant og springer og det gjorde jo ikke kavalerene. Og brevene med uthevet skrift er det jo Brannfjes som skriver, i hvert fall noen av dem. Eller?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er født til å være kavaler på Ekeby, kortspill, drikking og fjas. Under bjørnejakta kunne jeg bare gjemt meg på do. Jaaa, vet nå at det var Brannfjes, for nå er jeg ferdig, sitter faktisk og skriver omtale i dette øyeblikk, dette er en katjapause, for det er så vanskelig med bøker som er gode og som man egentlig er alt for overfladisk til å forstå. Så jeg prøver å skrive uten å tenke, og det er ikke alltid det fungerer så godt -)

      Slett
  3. Ser at det kom anmeldelse fra deg nå! Så jeg må inn og sjekke. Tror kanskje ikke det var meningen at man skulle skjønne hvem som skrev brevene før helt på slutten?

    SvarSlett
  4. For meg som er blitt så begeistret for Lagerlöf er det vanskelig å forestille meg at noen kan synes denne boken er kjedelig - men vi er jo (heldigvis) forskjellige, og det hadde jammen vært kjedelig om alle skulle like det samme :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig med deg. Vi kan ikke alle være enig, og jeg kjeder meg jo ikke over alle bøkene til Lagerlöf. Bare denne :-)

      Slett
    2. Hehe, og jeg har egentlig kun lest denne + første del av Löwenskölds-trilogien, og dermed har jeg lite å sammenligne med - men det kommer :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam