Harlan Coben : Beskytteren

Harlan Coben : Beskytteren – 7 timer

Beskytteren er første bok i en ny serie om Mickey Bolitar. Mickey er nevøen til Cobens voksne helt; Myron Boliltar.

Mickey er femten, faren er nylig drept i en bilulykke, mora er blitt narkoman og han bor hos onkelen sin; Myron. Han har flyttet til en ny by, begynt på en ny skole og strever med å få seg nye venner. Han er kjekk og tøff, med et stort hjerte for de som står utenfor samfunnet og ganske raskt dannes en vennegjeng med Mickey som det naturlige midtpunktet. Han har fått seg en kjærest – den vakre Ashley. Men en dag forsvinner hun, og ingen vet hvor hun er blitt av. Når han drar hjem til henne oppdager han at hun har løyet til ham om hvem hun er. I tillegg, og kanskje det skumleste av alt. En gammel kvinne, Bat Lady som bor i et spøkelseshus, en kvinne noen hevder ikke finnes, går bort til Mickey og sier at faren hans ikke er død. Nå er Mickey forvirret og fortvilt og han savner faren sin så mye at han håper at Bat Lady har rett. Men samtidig vet han jo at faren er død, han var jo i samme bil som ham og han hørte jo hva ambulansepersonalet sa da de kjørte han vekk. Men enn hvis?

Som voksen boksluker var det lite å bli overrasket eller forundret over, og jeg har lest mye lignende før. Likevel lot jeg meg underholde, og slutten var akkurat så spennende at jeg kommer til å få med meg neste bok i serien også.

Jan Martin Johnsen leste vidunderlig. Stemmen hans passet perfekt til denne fortellingen.

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen