Oktober
forlag : 616 sider
Lydbokforlaget
: 21 timer og 40 minutt – lest av Helge Winther-Larsen
Denne
hørte jeg halvparten av og leste halvparten av, og jeg begynte med lydboka, noe
som skulle sette standarden for hvordan jeg oppfattet enkelte kvinner i boka.
Mer om det senere, først litt om hva boka handler om.
Den
unge forfatteren Marcus Goldman har hatt stor suksess med sin første roman, og
han stortrives i sin fancy leilighet blant fancy venner i New York. Han har
skrevet under en kontrakt med et stort forlag om at han skal levere manus til
en ny bok til dem, noe han ser for seg som helt uproblematisk. Helt til han får
totalt skrivesperre. Han reiser da på besøk til sin gode venn og mentor, Harry
Quebert, både for å få skrivehjelp og for å finne inspirasjon. Harry har ingen
andre venner enn Marcus, og Harry har alltid bodd alene. En dag oppdager Marcus
at Harry for mange år siden hadde et forhold til en femten år gammel jente; Nola
Kellergan. Nola forsvant den sommeren hun og Harry hadde et forhold, og ingen
har sett henne siden.
Marcus
drar tilbake til New York, med like mye skrivesperre som han hadde da han dro
til Harry. Men så skal alt endres; det blir funnet et lik i hagen til Harry, og
liket er Nola Kellergan – for alltid femten år. Harry blir satt i fengsel,
siktet for mordet og Marcus reiser tilbake til Harrys hjem for å prøve å finne
ut hvem morderen er. Han tror ikke det kan ha vært Harry.
Det
blir enormt spennende, og det vrenges og vris på tidspunkter, på forklaringer,
på mulige drapsmenn og selv om jeg hadde en liten følelse av hvem som
var den skyldige, ble jeg ikke sikker før siste side var lest.
Jeg
valgte å høre ca. halvparten av boka som lydbok, og det gjorde at jeg gjennom
hele resten av boka leste med Helge Winther-Larsens rytme. Han leser godt,
kanskje litt mye skuespilleraktig, f.eks så hørtes moren til Marcus og eieren av den lokale kafeen helt ut som stemoren til Askepott i den julaftenfilmen du vet. Historien ble så spennende at jeg ikke hadde tid til å høre lydboka, jeg måtte hurtiglese og hurtiglese er bedre enn hurtighøring.
Jeg anbefaler både bok og lydbok – og kan ikke si annet enn at jeg ble godt
underholdt!
Artig vri å bruke både øyne og ører på denne historien. Ser for meg at du leser som Helge Winther-Larsen etter å ha hørt hans stemme noen timer :)
SvarSlettDet er mange som er overbegeistret for denne, det ble ikke jeg. Syntes ikke den var så himla spennende. Det at vi fikk de samme scenene om igjen flere ganger irriterte meg, og alle damene og flere menn ble skildret som noen tullinger fra landet. Les gjerne omtalen min, hvis du vil :) Ha en fin fredag Solgunn!
De første sidene ble det veldig Helge Winther-Larsen stemme i hodet mitt ja :-) Syns det var spennende at vi fikk de samme episodene flere ganger, med ulikt perspektiv, for det virket jo så sannsynlig hver gang. Men kan være enig med deg i at damene stort sett ble fremstilt lite hyggelig og lite troverdig, men boka var god likevel -selv om mange av karakterene verken var hyggelige eller sympatiske.
SlettEr så enig ang denne herlige boka! Jeg leste den, og skjønner godt hve du mener når du måtte gå fra lyd til bok, selv om Helge Winter Larsen er en aldeles fortreffelig oppleser.. det går bare ikke fort nok når boka er spennende.:) God helg Solgun!
SvarSlettJa, Helge Winther-Larsen er flink. Men har man tilgang til både papir og lyd, og det blir for spennende så er det nok best å lese selv - da går det minst dobbelt så fort.
SlettIkke mye å tilføye her, selv om jeg også skal skrive omtale, fordi boka var verdt det - ikke fordi det er mer å si. Jeg skulle ønske den hadde kommet ifjor da jeg var dypt i lesetørke myra og trengte en slik overskuddsinjeksjon.
SvarSlettJeg bestilte forresten også lydboka, men leste så fort at alle 600 sidene var ferdig by the time lydboka ankom. Tenkte ikke på oppleser men er nå glad jeg holdt meg til papir - har hørt så mye Winther-Larsen i vinter (Nygårdsahaug) at jeg hadde ikke maktet å komplisere Quebert-saken ytterligere ved å bringe inn Drum.
Hehe - nå ser jeg for meg at du blander Drum og Marcus og hvor forvirrende det plutselig er at Drum vandrer rundt i New Hampshire på jakt etter en morder, for han er jo som oftest i et godt vindistrikt. Venter spent på omtalen din - er innom hver dag for å sjekke, og du trenger ikke å føle deg presset neida - ikke i det HELE TATT!
SlettHar hørt mange Drumbøker på lydbok, jeg også. og nå hører jeg nummer fire av Jussi Adler Olsen med Helge Winther Larsen-- tenker man kan høre mye Assad og de damene i Jussis bøker hvis man hører Helge W i Dickers bok, haha..
SvarSlettFniser litt her - men når man hører mye lydbøker kan det plutselig bli litt sammenblandig og da blir fortellingen ganske forvirrende.
Slett