Gå til hovedinnhold

Ulla-Lena Lundberg : Is : Heinesen forlag, 400 sider




Dobbeltnominert til Nordisk råds litteraturpris 2013

Når både Finland og Åland velger å nominere samme bok til den prestisjefulle Nordisk råds litteraturpris vitner det om kvalitet. Og kvalitet kan være et nøkkelord som beskriver denne praktfulle boka der vi blir kjent med en liten prestefamilie og mange av de andre menneskene som er bosatt på de små øyene en halv dagsreise fra Åbo.

Den som har sett forandringen i et landskap når en båt kommer inn i synsfeltet, kan aldri være med på at ett enkelt menneskeliv er uten betydning.”

Den allvitende fortellerstemmen fører leseren gjennom boka, kun avbrutt av Post-Antons betraktninger om det man kanskje ikke snakker om, det usynlige, de døde, de som døde for tusenvis av år siden, de som veileder den som lar seg veilede og er åpen for slikt.”

Den unge, glade og elskelige presten Petter Kummel har fått seg jobb på den ytterste nakne øy, der det kun finnes en kirke og en prestebolig. Menigheten hans er spredt rundt omkring på mange små øyer, og selv om det er forblåst og værhardt er Petter lykkelig over at andre verdenskrig akkurat er over og at han har klart å få seg en kone, og at de har fått et nydelig lite barn, den ett år gamle Sanna. Prestefruen er av et annet slag enn mannen. Hun er streng og sint, og kjefter og maser på lille Sanna. Hun vil ikke gi barnet oppmerksomhet, da blir hun bare ufordragelig. Og alltid er det hun selv som må gjøre alt, alt, alt, og hun føler at det ikke finnes noen ende på alle pliktene hun har. Alltid er det fullt på prestegården, for alle vil ta en prat med den hyggelige presten. Alle vil ha en bit av ham.

Prestefruen elsker sin mann. Kjærlighet mellom unge ektefeller er ikke noe uvanlig, men gløden i prestefruens bryst er noe annet. Det er vanskelig å holde den innenfor ribbena og hindre at den slår ut som en sveiseflamme og svir øyenbryn og hår på alt som kommer i veien, legger beslag på tiden hans og på den plassen som rettmessig er hennes.”

Dagene og månedene går fremover i rolig takt, og hadde det ikke vært for det helt usedvanlige språket ville jeg kanskje ha sagt at det var en kjedelig roman. Men språket til Ulla-Lena Lundberg er usedvanlig rikt og hver gang jeg la romanen fra meg var det som om boka ropte etter meg. Historien smøg seg under huden og etterlot meg alt annet enn upåvirket.

Det bygges opp mot en katastrofe, naturen er lunefull og isen er usikker. Hvem er det vi mister og hvordan vil det påvirke lokalsamfunnet og de som er igjen?

Jeg er jo en følelsesklump, og jeg lever meg inn i og med bøkene, så når spenningen ble utløst med svaret på hvem som forulykket – ja, da gråt jeg så mye at jeg angret på at jeg leste ferdig før jobb. Ikke bare det, jeg var også helt ubrukelig de første timene på arbeid, jeg ville bare snakke med kollegaene mine og forsikre meg om at ingen av de skulle lese Is, slik at jeg kunne gjenfortelle hele romanen og fortelle hvor trist jeg var.

Ulla-Lena Lundberg viser at hun har stor innsikt i menneskesinnet, og hennes måte å beskrive mellommenneskelige relasjoner på er helt spesiell. Hun lar den allvitende fortellerstemmen runge over de små øyene og så får hver av oss som leser dømme og vurdere selv. Men Ulla-Lena gir oss ingen fasit – den sitter vi med selv. 

Kommentarer

  1. Bestilt! På biblioteket.
    Men jeg fant ikke lydbok, hørte du den på svensk?
    Høres forresten ut som en match mellom Evighetsfjorden og De Usynlige. Lusebefengte prester på den ytterste nakne ø.
    Jeg er nå bare minutter fra Mortens Falks abort ved ild og må si at jeg er dypt hensunket i profetenes rike. (selv om den er litt ujevn).

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, jeg har ikke hørt lydbok - lest selv! Tenkte litt på likheten med Evighetsfjorden, og hvor rart det var at både Danmark, Finland og Åland nominerte prestebøker i 2013 - men Evighetsfjorden er veldig forskjellig fra Is da - selv om det også foregår i en fjord....hmmm - flere likheter. Gleder mitt hjerte at du er hensunket!

      Slett
  2. Veldig pen bok, nesten for hyggelig for min smak, men veldig flott skrevet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig og hyggelig - den unge Kummel er jo hyggelig men jeg syns det var en ganske uhyggelig stemning der også.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…