Gå til hovedinnhold

Finnmarksløpet 2014




Jeg elsker Finnmarksløpet. Stemningen før start er elektrisk, og fordi jeg jobber i Kunnskapsparken i Alta, der Finnmarksløpet har kontorene sine får jeg med meg oppbyggingen mot starten. I ukene før løpet begynner blir det gradvis mer aktivitet, og det blir flere biler med hunder, tilhengere og sleder som kjører rundt i Alta sentrum. Det bygges tribune og settes opp sperringer gjennom hele gågata, det kjøres inn ekstra snø og lyd og lysutstyr skal testes.

I år fikk vi trivelig besøk under Finnmarksløpet. En av mine gode venninner hadde drømt om å få oppleve starten og noen av innkomstene og med billige billetter fra Stavanger til Alta var drømmen plutselig en realitet.

Pål kjørte følgeskuter på Finnmarksløpet junior. Det var fire ungdommer i juniorklassen, og de kjørte 200 kilometer i ekstremvær.

Vi har vært og tatt imot juniorene og mange av de som kom i mål på 500 km, og selvfølgelig mange av de som kom i mål på 1000 km. Og så tok vi imot han som kom sist i mål på årets Finnmarksløp; Per Weddegjerde. Han passerte målstreken i Alta sentrum 23.50, lørdag 15. mars. Det var ca 40 timer etter at vinneren, Sigrid Ekran var klappet i mål.

I år har mange løpere brutt, hele 35 av 54 startende, så det sier noe om hvilken prestasjon det er å i det hele tatt komme i mål.







Her fra Finnmarksløpet 2013
Her fra Finnmarksløpet 2010

Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingalill.17. mars 2014 kl. 14:09

    Gjør ikke nå at det er vinter og snø og kulde med slike spennede arrangementer - og bilder - og hunder -)

    SvarSlett
  2. Solgunn18. mars 2014 kl. 11:38

    Yepp - akkurat sånn føler jeg også det. Ja takk til vinter og hunder og Finnmarksløp og sol!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer