Jeg elsker Finnmarksløpet. Stemningen før start er
elektrisk, og fordi jeg jobber i Kunnskapsparken i Alta, der Finnmarksløpet har
kontorene sine får jeg med meg oppbyggingen mot starten. I ukene før løpet begynner blir det gradvis mer aktivitet, og det blir flere biler med hunder,
tilhengere og sleder som kjører rundt i Alta sentrum. Det bygges tribune og
settes opp sperringer gjennom hele gågata, det kjøres inn ekstra snø og lyd og
lysutstyr skal testes.
I år fikk vi trivelig besøk under Finnmarksløpet. En av mine
gode venninner hadde drømt om å få oppleve starten og noen av innkomstene og
med billige billetter fra Stavanger til Alta var drømmen plutselig en realitet.
Pål kjørte følgeskuter på Finnmarksløpet junior. Det var
fire ungdommer i juniorklassen, og de kjørte 200 kilometer i ekstremvær.
Vi har vært og tatt imot juniorene og mange av de som kom i
mål på 500 km, og selvfølgelig mange av de som kom i mål på 1000 km. Og så tok
vi imot han som kom sist i mål på årets Finnmarksløp; Per Weddegjerde. Han
passerte målstreken i Alta sentrum 23.50, lørdag 15. mars. Det var ca 40 timer
etter at vinneren, Sigrid Ekran var klappet i mål.
I år har mange løpere brutt, hele 35 av 54 startende, så det
sier noe om hvilken prestasjon det er å i det hele tatt komme i mål.
Gjør ikke nå at det er vinter og snø og kulde med slike spennede arrangementer - og bilder - og hunder -)
SvarSlettYepp - akkurat sånn føler jeg også det. Ja takk til vinter og hunder og Finnmarksløp og sol!
SvarSlett