Gå til hovedinnhold

Billedbøker, barnebøker og ungdomsbøker - jeg gjør det enkelt!

Det leses - selvfølgelig, og nå er det på tide med en liten oppsummering. Dette er ikke anmelderi - kun koseri en fredagsettermiddag i mai.

Bárdur Oskarsson : En hund, en katt og ei mus - 32 sider, Orkana forlag

En søt og skummel bok om tre ulike dyr som først hadde blitt enig om at de skulle være venner og ikke være slemme mot hverandre. Men så ble det så kjeeeeeedelig at alle bare var snille, så da måtte noe skje.


Konklusjon: Veldig sjarmerende - stort smil!



Bárdur Oskarsson : Den flate kaninen - 34 sider, Orkana forlag

Like søt og litt trist bok om en hund og en rotte som finner en død kanin. Fine tegninger, underfundig tekst.


Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2014


Konklusjon : Like sjarmerende som første bok - stort smil!



Håkon Øvreås : Brune : illutstrert av Øivind Torseter - 130 sider, Gyldendal

Knallfin bok om Rune som blir mobbet. Rune blir Brune og tar en malerisk hevn sammen med sine to venner; Blåse og Svartle. Fine illustrasjoner som utfyller teksten.

Nominert til Nordisk råds barne og ungdomslitteraturpris for 2014 

Konklusjon : Smashings - stort smil!




Liv Marit Weberg : Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til - 188 sider, Aschehoug

Galgenhumor og ungdommelig tristesse finnes det mye av i denne debutromanen. Lettbent, humrefremkallende og gjenkjennelig var det også.

Fint for både ungdommer og voksne.



Konklusjon: Stort smil



Kristin Cashore : Nådegaven - 484 sider, Cappelen Damm

Katsa er ung og vakker, og hun har to ulike øyenfarger. Det betyr at hun har en nådegave, og Katsas nådegave gjør henne til en beryktet leiemorder. Etterhvert begynner hun å tvile på at hun skal bruke evnene sine på den måten, og når hun møter en sterk og vakker mann som også har en nådegave er veien plutselig ikke så rett lenger.

Konklusjon : Mellomstort smil



Kristin Cashore : Fire - amazon......2 dollar :-)

Ja, oppfølgeren til nådegaven. Men merkelig nok så handler det ikke om Katsa eller det vi ble kjent med i Nådegaven. Det er kun en person felles i bok 1 og bok 2, og dermed blir spenningen i bok 3 enda større, for da skal karakterene i bok 1 og bok 2 møtes og jeg likte Fire enda litt mer enn jeg likte Nådegaven. Bok tre; Bitterblue er lasta ned på paden, og den skal leses når det finnes ledige stunder til slikt kos.

Konklusjon : Stort smil


Så da ser dere at jeg har smilt mye de siste ukene! God 17. mai til dere alle. Jeg har tenkt meg en tur på Sennalandet - snørekjøring og isfiske i kveld. Det ligger fremdeles mer enn 1 meter snø på vidda og nå er midnattsola tilbake, det betyr magisk lys og magiske netter!

Gleder meg forresten vilt og uhemmet til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Jeg var der i fjor og i år blir det sikkert enda bedre. Skal du til Lillehammer?

Kommentarer

  1. For en artig omtale! Her var det mange store smil på gang. Har ikke lest eller en gang hørt om noen av bøkene, bortsett fra Weberg sin. Snø, midnattsol og magiske netter høres fortreffelig ut, selv om jeg personlig er glad for at snøen er borte :) Ønsker deg en trivelig 17 mai!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :-) God 17. mai til deg også!

      Slett
  2. Jeg hoppet glatt over barnebøkene for å juble over at du endelig har gitt deg ikast med Cashore (omenn noen år på etterskudd), Det er absolutt en av mine favoritt ungdomserier, selv om jeg synes den falt litt gjennom med Bitterblue. Sikkert fordi jeg ventet så lenge og bygde stadig høyere forventninger.

    Jeg skal til Lillehammer.
    (men har ennå ikke begynt med Fagerholm. Tror jeg bare må legge Cora på is noen dager og starter på Glitterboka.). Er du igang?

    SvarSlett
  3. Hurra for at du skal til Lillehammer, og jeg skjønner at jeg er blant de få i bokbloggverdenen som ikke har lest Cashore før Katsa kom på norsk, men sånn er det når selvtillit på engelsken er så dårlig at det kun er desperasjon som er god nok grunn for å lese engelsk. Men nå er jeg blitt bitt av den engelske basillen.

    Har ikke fått Fagerholm fra forlaget, og hvis jeg rekker å få siste Ambjørnsen før jeg reiser onsdag morgen kommer jeg til å prioritere den. Men rekker kanskje begge?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…