Gå til hovedinnhold

Elisabeth Gifford: Historien om huset ved havet : Silke forlag, 334 sider




Skotske havmennesker med sjøsamisk opphav

Elisabeth Gifford er en engelsk forfatter og journalist som har arbeidet for The Times og The Independent. Hun debuterer med denne romanen som hun fikk ideen til etter at hun kom over et brev som The Times mottok i 1809. En gentleman, med stor anseelse fortalte at han hadde sett en havfrue.

Makabre funn

I 1992 flytter det unge paret Ruth og Michael  inn i en gammel prestegård på Harris, en øy på vestkysten av Skottland.

Moren til Ruth ble funnet død i en elv da Ruth var ti år gammel og det var starten på en tøff tid for den unge jenta.  Ruth har aldri visst hvem som var faren, og de hadde aldri noe kontakt med annen familie. Dermed fikk Ruth en tøff oppvekst i ulike fosterhjem, noe som påvirker hennes voksenliv og hvordan hun takler de ulike utfordringene hun og Michael møter.

Under restaureringen av den gamle prestegården gjør Ruth og Michael et makabert funn. De finner en barn begravd, et barn med sammenvokste ben, et barn som ligner på en liten havfrue.  For å finne svaret på hvem havfruebabyen var leter Ruth i gamle dokumenter, og da hun får tak i dagboka til Alexander Ferguson, en prest som bodde på prestegården i 1860 – årene, finner hun svar på mye av det hun lurer på.

Mange mennesker mener at de har sett havfruer og en av teoriene som lanseres i boka er at sjøsamer kan ha dratt til Skottland i klær og kajakker kledd i selskinn, og at dette er opphavet til myten om havfruer.

Historien veksler mellom nåtid og fortid, og det er mange ulike fortellerstemmer. Romanen er underholdende og godt skrevet, men den er fort lest og trolig fort glemt.


Kommentarer

  1. Flott omtale! Jeg likte også boken godt, fin og lett underholdning mens jeg leste den, men ikke noe som biter seg fast. Sånne bøker må en også lese tenker jeg, her og nå er jo viktig å ta vare på :) Ønsker deg en fantastisk søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk :-) Her og nå er alt vi har - egentlig! Håper du også har en fantastisk søndag :-)

      Slett
  2. Denne boken har jeg kommet halvveis i, og så la jeg den fra meg. Syntes den var kjedelig. Men kanskje jeg får vente litt og så tar den seg opp igjen og så er det en av de beste bøkene jeg har lest i år...

    Ha en fin søndag Solgunn :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tviler sterkt på at det blir en av de beste bøkene du har lest i år, hvis du mot all formodning skulle ta den opp igjen. Det er SÅ vanskelig å ta opp igjen bøker man en gang har lagt vekk, det er jo ofte en grunn tll bortleggingen. Håper du også får en fantastisk og fin søndag :-)

      Slett
  3. Takk for sist!
    Imponert over at du allerede er igang med omtaleskriving. Jeg har ennå ikke kommet meg nok til å forfatte en eneste setning - men kanskje det bare er min indre geniale dikterstorhet som endelig har kommet til overflaten - en - vond - setning i måneden. (Kanskje skriver jeg den i morgen.)

    Riley: Maybe one day, selv om tanken på havfruene, minnet meg om siste Pirates, eller de døde eskimoene i Evighetsprofetene

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk for sist til deg også! Denne her skrev jeg for noen uker siden - men Ting Tar Tid så nå publiserte jeg den bare. Men har skrevet to anmeldelser til i dag; Bernadette og Svik + at jeg nesten er ferdig med Lillehammerinnlegget.

      Gårsdagen ble av den tunge sorten. Kroppen reagerte som om jeg hadde vært på festival i 2 uker.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…