Gå til hovedinnhold

Litteraturfestivalen på Lillehammer 2014


Skyer og spor etter andre fly, vi nærmer oss Gardermoen. Landa allerede 10.40, og hadde avtalt med Moshonista at vi skulle ta toget sammen "sånn en gang ut på formiddagen". Jeg fant meg en god sofa og en god kaffe og koste meg glugg med Hvor er du Bernadette, til meldinga tikka inn, vi skulle møtes på 12 toget fra Oslo. Vi skravla i munnen på hverandre de knappe to timene togreisen varte og fremme på Lillhammer gikk vi rett til festivalkontoret og fikk festivalpassene. Sola skinte og for en finnmarking som for noen timer siden hadde reist fra snøbyger og sur, jeg mener, stiv kuling, virket det alt for varmt. Svetten silte mens vi kjempet oss opp bakkene til hotellet, med kofferter og sekker og sko som ikke var beregnet på slik aktivitet.

                                            Hagefest på Nansenskolen

Etter en liten pause på hotellet gikk vi ned til sentrum for å få med oss noe litterære arrangement. Her traff vi Elin og Line. Det første var det som i programmet var oppført som Mørkt og mystisk med Ravatn og Fagerholm  - et arrangement på Café Stift. Jeg liker arrangementene på Stift, hvis jeg får sitte i den delen av salen der jeg faktisk hører og ser scenen. Onsdagsettermiddagen kom vi fem minutter før arrangementet begynte, og dermed havnet vi helt bakerst, og med andre gjester tilstede, gjester som heller ikke hørte så godt og dermed ble fristet til å både snakke i mobiltelefoner og konversere, lavmælt javel, men høyt nok til at jeg fikk med meg minimalt. Men det er jo fint at det e mye folk da, og neste post på programmet var Hagefest på Nansenskolen. Her leste Josefine Klougart, Ruth Lillegraven og Monika Fagerholm og Ted Glen Extended underholdt oss med det som i programmet hadde fått betegnelsen; Jazzete crossover.

Vi hadde ordnet oss gode sitteplasser og fikk besøk på benken av flere mens grillmaten ble fortært, og fordøyd. En av de var en meget hyggelig ung dame som har et superspennende historie å fortelle. Jeg ble veldig interessert i å høre hennes historie, og jeg gleder meg til boka hennes kommer ut. Hun har kontratkt med et forlag, og er snart ferdig med pirkearbeidet. En av de andre vi kom i snakk med hørte til den mer elitistiske delen av befolkningen. Han snurpet munnen foraktelig sammen og spyttet ut at han brukte en måned på ett ord, mens seriebokforfattere skriver en bok i måneden. Jeg gjorde han oppmerksom på den formidable innsatsen Margit Sandemo og flere andre seriebokforfattere har lagt ned, og at mange lesere finner en leseglede og knekker "litteraturkoden" gjennom å lese spennende, lettleste bøker. Han var ikke helt enig.

Før vi avsluttet for kvelden fikk vi med oss arrangementet; Åpen mikofon der debutanter og andre som hadde lyst kunne dele teksten med en gjeng lyttende. Og da måtte Moshonista og jeg bare være helt enig i at vi sliter litt med opplesinger -det var ikke helt vår stil

Torsdagen begynte kritikerlaget med sine arrangement, og først ut var professor Erik Bjerck Hagen som stilte spørsmålet om det straffer seg å stille krav? Professoren var dyktig, han hadde et godt grep om sitt publikum og lokalet var så trangt og så svett at det var en under at ikke halvparten av tilhørerne ble båret besvimt ut. Jeg satt mellom Jan Erik Vold (som tydelig likte Erik Bjerck Hagens foredrag, for han lyttet svært entusiastisk) og Moshonista. Etter Hagen var det Kari Løvaas som skulle snakke om kritikk og skam. Her er hennes foredrag.


                                            Kari Løvaas

Dagens tredje kritikerlagsarrangement var med Vigdis Hjorth og Ingvild Bræin. Vigdis var underholdende og treffsikker som vanlig. Etterpå var det ENDELIG tid til litt vin og da fikk jeg for først gang oppleve at vinen ble solgt etter vekt. Jeg drakk for en hundrings!

                                            Bildebevis - det tappes på en vekt. Lurer på om det er vanlig?


Ut på kvelden ble det Fabelaktig møte med Kristine Tofe og Siri Pettersen - to tøffe damer som har skrevet bøker jeg elsker! Her er anmeldelsen av Song for Eirabu og her er anmeldelsen av Odinsbarn.



Men så  - var det på tide med årets litterære høydepunkt - quizen! Vi hadde egentlig et uslåelig lag, så at vi havnet en del poeng under vinnerlaget var høyst besyndelig. Men jeg hadde det veldig hyggelig, så hyggelig at jeg ikke nølte så veldig mye når Moshonista ville at vi skulle på Haakons Pub (og nå oppdaget jeg at de ikke hadde oppdatert nettsiden sin siden september 2008!!!! - djisus!!) - Det ble sent og selv om jeg bare drakk solo de to siste timene før søvnen tok meg, ble fredagen ganske slitsom. Det er rett og slett veldig utmattende å være på festival! Men veldig, veldig morsomt også da!





Fikk med meg Ingvar Ambjørnsen i samtale med Fredrik Wandrup og det var det veldig mange andre som også ville ha med seg. Ambjørnsen er populær og han har vært det så lenge at han nå, for første gang fremstår som arrogant også. Ambjørnsen er jo en av "mine" - jeg har lest det meste av det han har skrevet, og jeg har fulgt ham i 27 år. Alltid elsket, alltid likt, - og fremdeles liker jeg han, og jeg gleder meg til å lese Ut av ilden. Han tar ofte opp viktige samfunnskritiske emner på en god måte.



Mens jeg satt og ventet på at toget skulle ta meg med til Gardermoen hørte jeg plutselig en nydelig sang og en flott samisk vokal og da måtte jeg springe for å ta bilde. Det var Siri Broch Johansen som deltok på Stand Up Forfatterscene på stasjonskafeen. Hun sang nydelig og jeg fikk hjemlengsel, men heldigvis var det jo bare noen minutter før toget skulle dra. Men takk Siri!

                 
Og så var det toget - og her et lite bilde fra Lillehammer stasjon. Det var to slitne heltinner som dumpet ned på togsetene og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å takke for noen fantastiske dager. Neste år drar vi tilbake - bli med hvis DU vil! Det siste bildet er tatt like før landing i Alta, klokka var 23.20 og sola skinte både over og under skyene. For sånn er det nemlig i Alta. Sol hele døgnet - alltid!

Kommentarer

  1. Forferdelig misunnelig på dere som kom dere til Lillyhammer. Neste år blir jeg med, og det er ingen trussel -) Når det er sagt - du og Ingalill har dekket det meste av årets, så på en måte så har jeg jo fått med meg denne også. Nesten da.. Hørtes dueligt jillt ud! Heldige dere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fantastisk at du også kommer til neste år. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor ikke det er flere bokbloggere som fristes av festivalliv. Det er utmattende, javisst, men utmattende på en god måte.

      Slett
  2. Ja, jeg kommer neste år. Savna det virkelig i år altså. Derfor ekstra hyggelig å få så fine referater far deg og Moshonista. Har dere booket hotell? Når det og hvor skal dere bo? Kan jo booke meg inn jeg også, for det er vel en angrefrist så i tilfelle..
    Ps-- Ambjørnsens siste er jeg kjempenysgjerrig på, har fulgt ham siden Hvit Nigger og mulig litt før det også.. Og du - veiing av vin har jeg aldri sett eller hørt om, men det var da ganske lurt..? Jeg tar en halv kilo rød,takk, liksom..

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du kommer tilbake! Syns vi hadde en hyggelig kveld i fjor. Vi har ikke booket hotell, vet ikke helt når festivalen er til neste år, men jeg skal gi beskjed med det samme jeg vet og med det samme jeg har booket i hvert fall. Er akkurat ferdig med Ut av ilden nå og boka er veldig ambjørnsk, skal se om jeg skrevet litt om den i kveld. Det er så mye annet som frister på slike sommerkvelden når temperaturen er 15 grader og sola skinner på fjellene.
      Det var kjempelurt med veiing av vin, og det ødelgger jo all diskusonsgrunn av typen; "er ikke dette litt lite da"?

      Slett
    2. Ja, ikke sant? Det synes jeg også.:) Fint å få høre ang hotell når tiden nærmer seg, og man vet datoer og sånn. Ut i ilden gleder jeg meg til. Har ikke lest den forrige hans om Sune i skogen heller, men den har jeg hjemme i hylla , samt at jeg lånte en lydbok på biblioteket så jeg fortere kan komme meg gjennom boka. (kombi: lese hjemme og lytte i bilen etc) Har forstått det sånn at noen personer går igjen i begge bøkene.

      Slett
  3. Ahh, så mye å si, men må vente til i morgen - har lovet meg bort til 3 eps. av Trailerparkboys. Ville bare si at jeg har lest - og kost meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er oppstanden!, (såvidt)
      , men altså Solgunn, man får ikke hjemlengsel etter 2 dager på festival, uansett hvor vakker sang man hører, jeg kommer nå framover (og bakut) til å være svært bekymret hver gang du legger ut på utenlandsfart hvis det skal så lite til...)
      . OG, det var da ikke Moshonista som ville på pub
      , men alle de andre, ..

      Såå glad for at kritikerseminarene er lagt ut på nett - skal stappe inn linkene i mitt eget innlegg asap, endelig kan også de som leser få noe forståelig ut av talene - og jeg kan finne ut om det faktisk var slik at Bræine var meget uenig når Vigdis påstod at kritikken burde være der brannen var - og om Vigdis faktisk i det hele tatt sa dette. (Savner her dine analyser fra seansene, hvem skamme seg? Solgunn? Hvem?)

      Hadde jeg aldri vært på Lillehammer før hadde jeg umiddelbart booket festivaltur etter denne gjennomgangen - siden jeg var der, nøyer jeg meg på å dra igjen. Forhåpentligvis i enda større flokk, til neste år. Så lite smerte, så mange ord!
      (bortsett fra vannblemmene da.)

      Slett
    2. Jo - litt hjemlengsel fikk jeg, og det var fordi jeg var så langt hjemmefra, og jeg visste at først skulle jeg ta tog, og så skulle jeg vente noen timer, og så skulle jeg fly noen timer.

      Husker ikke at Bræin var uening med Vigdis i hvor brannen var og hva som burde gjøres, men syns å erindre at hun prøvde å få henne inn på geledd igjen, og det er jo ikke så lett. For Vigdis snakket om mye annet enn det hun kanskje egentlig skulle snakke om. Og den skammen - den var jo kvinnelig.En slags skam over å ikke kunne vite alt, men det bryr ikke menn seg om, de ytrer seg offentlig - skamløst, men kvinner kjenner på skammmmmmmm. Noen i hvert fall. Eh, ja, Så lite smerte, så mange ord var en perfekt oppsummering. Og huff og huff til vannblemmene.

      Slett
    3. - men hvem skammet seg hos Løvaas?
      Solgunn? Hvem?

      Slett
    4. Jammen var det ikke kvinnene som var litt fyllt med den hellige ånd da?

      Slett
  4. Synd jeg ikke viste at du var der, jeg var der på onsdag og har skrevet om det på bloggen min kleppanrova. Der fikk jeg med meg litt andre ting enn det du gjorde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har virkelig fått med deg mye - flotte bilder og fin oppsummering av onsdagen. Til neste år må vi bli enige om å treffes på festivalen.

      Slett
  5. Det hørtes ut som en fantastisk tur og noe jeg også kunne tenkt meg å være med på. Vi får se til neste år. (Takk for en fantastisk beskrivelse som gjorde at jeg følte meg litt der :-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du fikk litt litteraturfestivalfølelse du også :-) Ja, bli med til neste år - jo flere, jo bedre!

      Slett
  6. Ooooooooh, hadde jeg sittet ved siden av JEV hadde jeg vært så starstruck at jeg ikke hadde klart å skrive et eneste ord på minst to måneder. Seriøst.

    På vegne av pingler som ikke drar på slikt,
    TAKK for referat :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er nå bra artig - starstruck av JEV? Da var det bra det var jeg som satt kne mot kne med ham og ikke du. Ler enda. Og du pinglefrøken, jeg er sikker på at du ville ha triveds sammen med oss - bli med du også på neste festival!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam