Litteraturfestivalen på Lillehammer 2014

Skyer og spor etter andre fly, vi nærmer oss Gardermoen. Landa allerede 10.40, og hadde avtalt med Moshonista at vi skulle ta toget sammen "sånn en gang ut på formiddagen". Jeg fant meg en god sofa og en god kaffe og koste meg glugg med Hvor er du Bernadette, til meldinga tikka inn, vi skulle møtes på 12 toget fra Oslo. Vi skravla i munnen på hverandre de knappe to timene togreisen varte og fremme på Lillhammer gikk vi rett til festivalkontoret og fikk festivalpassene. Sola skinte og for en finnmarking som for noen timer siden hadde reist fra snøbyger og sur, jeg mener, stiv kuling, virket det alt for varmt. Svetten silte mens vi kjempet oss opp bakkene til hotellet, med kofferter og sekker og sko som ikke var beregnet på slik aktivitet.

                                            Hagefest på Nansenskolen

Etter en liten pause på hotellet gikk vi ned til sentrum for å få med oss noe litterære arrangement. Her traff vi Elin og Line. Det første var det som i programmet var oppført som Mørkt og mystisk med Ravatn og Fagerholm  - et arrangement på Café Stift. Jeg liker arrangementene på Stift, hvis jeg får sitte i den delen av salen der jeg faktisk hører og ser scenen. Onsdagsettermiddagen kom vi fem minutter før arrangementet begynte, og dermed havnet vi helt bakerst, og med andre gjester tilstede, gjester som heller ikke hørte så godt og dermed ble fristet til å både snakke i mobiltelefoner og konversere, lavmælt javel, men høyt nok til at jeg fikk med meg minimalt. Men det er jo fint at det e mye folk da, og neste post på programmet var Hagefest på Nansenskolen. Her leste Josefine Klougart, Ruth Lillegraven og Monika Fagerholm og Ted Glen Extended underholdt oss med det som i programmet hadde fått betegnelsen; Jazzete crossover.

Vi hadde ordnet oss gode sitteplasser og fikk besøk på benken av flere mens grillmaten ble fortært, og fordøyd. En av de var en meget hyggelig ung dame som har et superspennende historie å fortelle. Jeg ble veldig interessert i å høre hennes historie, og jeg gleder meg til boka hennes kommer ut. Hun har kontratkt med et forlag, og er snart ferdig med pirkearbeidet. En av de andre vi kom i snakk med hørte til den mer elitistiske delen av befolkningen. Han snurpet munnen foraktelig sammen og spyttet ut at han brukte en måned på ett ord, mens seriebokforfattere skriver en bok i måneden. Jeg gjorde han oppmerksom på den formidable innsatsen Margit Sandemo og flere andre seriebokforfattere har lagt ned, og at mange lesere finner en leseglede og knekker "litteraturkoden" gjennom å lese spennende, lettleste bøker. Han var ikke helt enig.

Før vi avsluttet for kvelden fikk vi med oss arrangementet; Åpen mikofon der debutanter og andre som hadde lyst kunne dele teksten med en gjeng lyttende. Og da måtte Moshonista og jeg bare være helt enig i at vi sliter litt med opplesinger -det var ikke helt vår stil

Torsdagen begynte kritikerlaget med sine arrangement, og først ut var professor Erik Bjerck Hagen som stilte spørsmålet om det straffer seg å stille krav? Professoren var dyktig, han hadde et godt grep om sitt publikum og lokalet var så trangt og så svett at det var en under at ikke halvparten av tilhørerne ble båret besvimt ut. Jeg satt mellom Jan Erik Vold (som tydelig likte Erik Bjerck Hagens foredrag, for han lyttet svært entusiastisk) og Moshonista. Etter Hagen var det Kari Løvaas som skulle snakke om kritikk og skam. Her er hennes foredrag.

                                            Kari Løvaas

Dagens tredje kritikerlagsarrangement var med Vigdis Hjorth og Ingvild Bræin. Vigdis var underholdende og treffsikker som vanlig. Etterpå var det ENDELIG tid til litt vin og da fikk jeg for først gang oppleve at vinen ble solgt etter vekt. Jeg drakk for en hundrings!

                                            Bildebevis - det tappes på en vekt. Lurer på om det er vanlig?

Ut på kvelden ble det Fabelaktig møte med Kristine Tofe og Siri Pettersen - to tøffe damer som har skrevet bøker jeg elsker! Her er anmeldelsen av Song for Eirabu og her er anmeldelsen av Odinsbarn.

Men så  - var det på tide med årets litterære høydepunkt - quizen! Vi hadde egentlig et uslåelig lag, så at vi havnet en del poeng under vinnerlaget var høyst besyndelig. Men jeg hadde det veldig hyggelig, så hyggelig at jeg ikke nølte så veldig mye når Moshonista ville at vi skulle på Haakons Pub (og nå oppdaget jeg at de ikke hadde oppdatert nettsiden sin siden september 2008!!!! - djisus!!) - Det ble sent og selv om jeg bare drakk solo de to siste timene før søvnen tok meg, ble fredagen ganske slitsom. Det er rett og slett veldig utmattende å være på festival! Men veldig, veldig morsomt også da!

Fikk med meg Ingvar Ambjørnsen i samtale med Fredrik Wandrup og det var det veldig mange andre som også ville ha med seg. Ambjørnsen er populær og han har vært det så lenge at han nå, for første gang fremstår som arrogant også. Ambjørnsen er jo en av "mine" - jeg har lest det meste av det han har skrevet, og jeg har fulgt ham i 27 år. Alltid elsket, alltid likt, - og fremdeles liker jeg han, og jeg gleder meg til å lese Ut av ilden. Han tar ofte opp viktige samfunnskritiske emner på en god måte.

Mens jeg satt og ventet på at toget skulle ta meg med til Gardermoen hørte jeg plutselig en nydelig sang og en flott samisk vokal og da måtte jeg springe for å ta bilde. Det var Siri Broch Johansen som deltok på Stand Up Forfatterscene på stasjonskafeen. Hun sang nydelig og jeg fikk hjemlengsel, men heldigvis var det jo bare noen minutter før toget skulle dra. Men takk Siri!

                 
Og så var det toget - og her et lite bilde fra Lillehammer stasjon. Det var to slitne heltinner som dumpet ned på togsetene og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å takke for noen fantastiske dager. Neste år drar vi tilbake - bli med hvis DU vil! Det siste bildet er tatt like før landing i Alta, klokka var 23.20 og sola skinte både over og under skyene. For sånn er det nemlig i Alta. Sol hele døgnet - alltid!