Publisert i Altaposten 28. mai
Overbevisende om makt og avmakt
Sigbjørn Skåden (f. 1976) er fra Skånland i Sør-Troms. Han har tidligere utgitt to diktsamlinger og en roman på samisk og var i 2007 nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet. Dette er hans første roman på norsk.
Romanen beveger seg over flere tidsplan, og vi starter med Oldefar og Oldemor som bor i en gamme med sine fire sønner, blant dem Bestefar. De spiser klappakaker, sønnene går på skole og lærer seg norsk, og er så stolt når de har lært seg å telle til ti.
Kautokeino – der romaner fødes
Mange år etter skal Sønn, Amund Andersen, romanens hovedperson tilbringe noen uker i Kautokeino mens han jobber med en utstilling. Amund planlegger å avsløre det samiske samfunnets selvbedrag, og handlingene han utfører for å nå sitt mål fikk meg til å måpe – mer enn en gang.
Romanen tar for seg tematikk knyttet til samisk identitet, stolthet over å være samisk, skam for det samme, seksuelle overgrep, samfunnets møte med seksuelle overgrep, og en rekke andre komplekse problemstillinger.
Noen språklige grep er uvanlige, blant annet den insisterende bruk av stor bokstav foran Oldemor og Oldefar, Mor, Far, Sønn, Bestefar – substantivet er blitt til egennavn. En annen litterært grep er hovedpersonens betegnelse av kjønnsorganet sitt som kjøttet. Kanskje et frempek, men uansett et overraskende rått uttrykk i en roman som sakte beveger seg mot noe dystert og sjokkerende.
Mange vil kjenne igjen detaljer kjent fra media fra overgrepssakene i Kautokeino for noen år tilbake der tolv menn ble siktet for voldtekt, medvirkning til voldtekt, eller seksuell omgang med unge jenter. Hovedpersonen møter og forholder seg til disse overgrepene på sin helt spesielle måte.
Det er nærliggende å tro at forfatteren har brukt mange av sine egne opplevelser og erfaringer i dette prosjektet, og blandingen mellom fiksjon og biografi er usedvanlig modig – både når man vet hvilken tematikk som belyses og når man vet hvor mange likhetspunkter det er mellom romanens hovedperson og forfatteren selv.
Terningkast 5
Ahh, det var denne du snakket om.
SvarSlettIntrigued, og nå håper jeg bare den er utgitt i 2014, så det blir kryss av det skulle jeg finne på å snuble over den.
Blir kryss på denne - kom ut i 2014 og kommer på kulturfondlistene - og altså til et bibliotek nær deg.
SlettKlar og grei omtale, denne var ukjent for meg - tror jeg må begynne å bevege meg lit mer mot det "utradisjonelle".
SvarSlett(Herregud så mange sider jeg måtte scrolle for å komme til mai.)
SvarSlettNå er jeg ferdig. Og det er mye jeg ikke forstår. Feks er det typisk samisk og godta overgrep og sex med mindreårige? Hvis det ikke er det (og jeg har vanskelig for å tro at det er) - skjønner jeg rett og slett ikke kunstprosjektet - uskyld versus skyld - men jeg forstår likevel ikke hva han mener å avdekke med å gjøre det han gjør.
Bortsett fra dette - likte jeg den godt - spesielt det samiske dilemma - for norsk her - for samisk der osv. (Jeg var som et barn av min generasjon stor fan av Ante - mitt første barnetvcrush - dvs etter Ivar Formo.). Men boka taper seg litt pga min mangel på forståelse rundt prosjektet.
(Jeg ble ikke like sjokkert som du btw - tror du hadde sagt litt for mye -)