Gå til hovedinnhold

Sigbjørn Skåden : Våke over dem som sover : Cappelen Damm, 197 sider

Publisert i Altaposten 28. mai 



Overbevisende om makt og avmakt
Sigbjørn Skåden (f. 1976) er fra Skånland i Sør-Troms. Han har tidligere utgitt to diktsamlinger og en roman på samisk og var i 2007 nominert til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet. Dette er hans første roman på norsk.
 
Romanen beveger seg over flere tidsplan, og vi starter med Oldefar og Oldemor som bor i en gamme med sine fire sønner, blant dem Bestefar. De spiser klappakaker, sønnene går på skole og lærer seg norsk, og er så stolt når de har lært seg å telle til ti. 
 
 
Kautokeino – der romaner fødes
 
Mange år etter skal Sønn, Amund Andersen, romanens hovedperson tilbringe noen uker i Kautokeino mens han jobber med en utstilling. Amund planlegger å avsløre det samiske samfunnets selvbedrag, og handlingene han utfører for å nå sitt mål fikk meg til å måpe – mer enn en gang.
 
Romanen tar for seg tematikk knyttet til samisk identitet, stolthet over å være samisk, skam for det samme, seksuelle overgrep, samfunnets møte med seksuelle overgrep, og en rekke andre komplekse problemstillinger.
 
Noen språklige grep er uvanlige, blant annet den insisterende bruk av stor bokstav foran Oldemor og Oldefar, Mor, Far, Sønn, Bestefar – substantivet er blitt til egennavn. En annen litterært grep er hovedpersonens betegnelse av kjønnsorganet sitt som kjøttet. Kanskje et frempek, men uansett et overraskende rått uttrykk i en roman som sakte beveger seg mot noe dystert og sjokkerende.
 
Mange vil kjenne igjen detaljer kjent fra media fra overgrepssakene i Kautokeino for noen år tilbake der tolv menn ble siktet for voldtekt, medvirkning til voldtekt, eller seksuell omgang med unge jenter.  Hovedpersonen møter og forholder seg til disse overgrepene på sin helt spesielle måte.
 
Det er nærliggende å tro at forfatteren har brukt mange av sine egne opplevelser og erfaringer i dette prosjektet, og blandingen mellom fiksjon og biografi er usedvanlig modig – både når man vet hvilken tematikk som belyses og når man vet hvor mange likhetspunkter det er mellom romanens hovedperson og forfatteren selv.
 
Terningkast 5
 

Kommentarer

  1. Ahh, det var denne du snakket om.
    Intrigued, og nå håper jeg bare den er utgitt i 2014, så det blir kryss av det skulle jeg finne på å snuble over den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir kryss på denne - kom ut i 2014 og kommer på kulturfondlistene - og altså til et bibliotek nær deg.

      Slett
  2. Klar og grei omtale, denne var ukjent for meg - tror jeg må begynne å bevege meg lit mer mot det "utradisjonelle".

    SvarSlett
  3. (Herregud så mange sider jeg måtte scrolle for å komme til mai.)
    Nå er jeg ferdig. Og det er mye jeg ikke forstår. Feks er det typisk samisk og godta overgrep og sex med mindreårige? Hvis det ikke er det (og jeg har vanskelig for å tro at det er) - skjønner jeg rett og slett ikke kunstprosjektet - uskyld versus skyld - men jeg forstår likevel ikke hva han mener å avdekke med å gjøre det han gjør.
    Bortsett fra dette - likte jeg den godt - spesielt det samiske dilemma - for norsk her - for samisk der osv. (Jeg var som et barn av min generasjon stor fan av Ante - mitt første barnetvcrush - dvs etter Ivar Formo.). Men boka taper seg litt pga min mangel på forståelse rundt prosjektet.

    (Jeg ble ikke like sjokkert som du btw - tror du hadde sagt litt for mye -)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam