Gå til hovedinnhold

Donna Tartt : The Goldfinch : Lydbok, 32 timer og 32 minutter


Hva skulle man gjort uten venner?

Etter å ha lest flere gode anbefalinger av Donna Tartts siste bok bestemte jeg meg for å høre den på engelsk. Det er jeg VELDIG glad for. David Pittu leste fabelaktig godt, og det kjennes som om min engelsk har forbedret seg med 100 % . Jeg vet at det ikke er riktig, men det gir meg i hvert fall god motivasjon til å fortsette å lytte på engelsk.

Hovedpersonen er Theo Decker. Når romanen starter har faren stukket av og overlatt foreldreansvaret og alt ansvaret for Theo til moren. Theo er vel i utgangspunktet det man kan kalle en grei gutt, men etter at faren stakk av har han fått seg en ny venn som leder han litt ut på ville veier. På grunn av Theos nye opppførsel er moren og han beordret til møte på rektors kontor. På veien dit møter de en gruelig regnvær, og de går inn på Metrepolitan-museet i New York, både for å unngå å bli våt, men også fordi Theo og moren har vært der mange gang før. Theo følger moren rundt i museet, men er mest oppmerksom på ei jente med rødt hår, ca hans egen alder, 13 år. Jenta er sammen med en eldre mann, og mens Theo funderer over hvem jenta og mannen er, blir museet utsatt for et terrorangrep. Noen få overlever, blant dem Theo, men moren dør.

Før Theo evakuerer museet tar han med seg et lite maleri - the Goldfinch - malt i 1854 av Carel Fabritius. (Dette maleriet finnes i virkeligheten).

Tyveriet av maleriet, savnet av moren, oppmerksomheten på den rødhårete jenta og hva den gamle mannen sa til Theo i minuttene etter bombeangrepet, vil følge Theo gjennom resten av livet. Vi er ofte i New York, så er vi innom Las Vegas i en periode, og så New York igjen før en ganske intens periode i Amsterdam.

Jeg lyttet meg gjennom mer enn 32 tima og jeg nøt hvert minutt. Og når boka var ferdig savnet jeg Hobie. Vil du også bli kjent med Hobie? Da vet du hva du må gjøre- og som tidligere nevnt - David Pittu er en mann med en nydelig stemme, og han leser gruelig godt.


Kommentarer

  1. You lost me at 32 hours...
    Er det noe jeg ikke får til så er det lydbøker. Jeg sliter. Fryktelig. Og 32 timer er et SKREMMENDE høyt antall timer!!! Det er faktisk det samme om innleseren er god eller dårlig. Har prøvd begge deler. Jeg klarer bare ikke å få noen driv og flyt i lyttinga! Bruker Jon Michelet's "Hvit som snø" når jeg stryker klær. I sommervarmen blir det lite stryking = lite lytting. Og det til tross for at innleseren virkelig er god! Får gjøre et nytt forsøk på å bli ferdig med Michelet boka imorgen. Da skal jeg høste rips, solbær og moreller i hagen. Det blir en 4-5 timers jobb med all rensinga...= god lyttetid. Jeg skal prøve! Jeg lover! Men kommer nok aldri til Donna Tartt...

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det virkelig tid for å høste bær og moreller allerede? Jeg er misunnelig! Dessuten syns jeg det høres ut som om du er virkelig effektiv hvis du klarer å høste og rense på 4 - 5 tima. Vet av erfaring at den der renskinga tar mest tid og da er det perfekt med en god lydbok. Skjønner at 32 tima virker langt hvis lydbok ikke fenger så veldig.

      Slett
  2. Imponerende. Jeg kommer heller aldri til å lytte til en lydbok på 32 timer.. Holder på md en på 14 timer nå, aner ikke når jeg blir ferdig.. Bar jeg har papirboka å suppelere med..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har en følelse av at verken du eller Marianne har hørt en PERFEKT lydbok. En slik bok som gjør at du ikke klarer å la vær å lytte. For hvis så - hadde du ikke vært imponert, for det er jo så enketl og behagelig å lytte til en fantastisk innleser. Nå hører jeg på den siste til Alice Hoffman, og det er tre ulike som leser, en er skikkelig flink og rolig, og når jeg lytter til henne kjenner jeg at pulsen går ned, og jeg bare lyst til å lukke igjen øynene og lytte. Ikke så veldig heldig hvis man kjører bil - eller jogger, eller stryker kanskje, men det er jo så flott.

      Slett
  3. Ja, jeg vil bli kjent med Hobie!
    Jeg har testet lydbok og får det ikke til å fungere selv om det var den perfekte bok og innleser (Richard Herrmann leste sin bok om Elisabeth 1) Jeg blir for oppslukt og glemmer det jeg holder på med!
    Du frister med denne, men med rusten engelsk vet jeg ikke om det fungerer?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jojojo - min engelsk er ganske så rusten, spør bare Ingalill hvis du lurer :-) Så denne vil faktisk være en god oppruster. Dessuten er Hobie en fantastisk fin fyr, så han må du bare bli kjent med :-)

      Slett
  4. Jeg setter igang straks jeg er ferdig med Rosie.
    32t er ingenting. Bleak House var 35, og jeg hørte dobbelt for å ikke gå glipp av språklige nyanser. Så jeg er enig med Solgunn - dere må øve og høre bedre bøker.
    Når det er sagt - ble dere ikke overbevist etter Renberg - er lydbok bortkastet på dere.
    Hilsen Tante Sofie.

    (Hobie får vi snakke om når boka er ferdighørt.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet jo at du er midt i lyttinga nå og jeg gleder meg til å diskutere med deg. Regner med at du også liker Hobie :)

      Slett
  5. Denne boken står klar i hyllen min, bare på norsk, og jeg gleder meg til å starte lesingen av den :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam