Gå til hovedinnhold

En vakker bok!


Michael Ende : Momo - eller kampen om tiden


Jeg må med skam melde at dette var mitt første møte med forfatterskapet til Michael Ende, og jeg er 100 % solgt! 


Michael Ende ble født i 1929 i Garmisch- Partenkirchen. Faren var en berømt kunstmaler, moren var psykolog. De flyttet etterhvert til Munchen og bosatte seg i en kunstnerbydel. 
Ende debuterte i 1960 og var produktiv helt til han døde av magekreft i 1995.


Momo - eller kampen om tiden er klassifisert som en barnebok, selv har forfatteren sagt at han skriver for alle barn mellom 8 og 80. Boken kom ut i 1973 og er en ubeskrivelig vakker bok, som handler om vennskap, lytting, fantasi, og hva vi gjør med tiden vi har fått utdelt. 

"Hun kunne lytte slik at usikre eller ubesluttsomme mennesker plutselig visste på en prikk hva de ville. Eller slik at de forknytte plutselig følte seg frie og modige. Eller slik at ulykkelige og nedtrykte ble glade og fulle av håp. Og hvis én mente at livet hans var bortkastet og betydningsløst, at han bare var én blant millioner, en som ikke spilte noen rolle i den store sammenhengen og som kunne erstattes like lett og smertefritt som en rusten skrue i en maskin - og han gikk og fortalte lille Momo alt dette, da ble det på en forunderlig måte klart for ham allerede mens han snakket, at han tok grundig feil og at han med alle sine feil og lyter likevel var et enestående individ, og derfor også var viktig her i verden på sin egen spesielle måte. Slik kunne Momo lytte!"

Kommentarer

  1. ...likevel var et enestående individ.
    Tror nok jeg må finne denne:)

    SvarSlett
  2. Denne forfatteren har jeg aldri hørt om - skrives bak øret.

    SvarSlett
  3. Åååå! Min yndlingsforfatter da jeg var barn! Anbefaler deg også å lese "Den uendelige historie" av samme forfatter.

    SvarSlett
  4. Du MÅ lese Den uendelige historie. Fantastisk bok!

    SvarSlett
  5. Høres ut som en fin bok. Jeg har kjennskap til forfatteren men har aldri lest noen av bøkene hans. Syntes det var så fantastisk sagt at han skrev for alle barn mellom 8-80 år.

    SvarSlett
  6. Jeg skal lese Den uendelige historien så fort jeg får tak i den! Nå er det noen dager siden jeg var ferdig å lese Momo, men jeg tenker på boka hele tiden. Les den!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...