Gå til hovedinnhold

Påsketur


I dag var jeg på påsketur sammen med mannen. Vi tok med oss hver vår store ryggsekk lastet med reinskinn, reinkjøtt, kaffekjel og ved, og selvfølgelig lesestoff. Det var deilig å sitte i solsteken og drikke bålkaffe og lese om hva sønnen til Ukko Overgud klarer å utrette i et stadig mer sekularisert samfunn.  Skal anmelde boka for Altaposten, så anmeldelsen kommer på bloggen når den har vært i avisa. Fortsatt god påske til dere alle!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingalill.4. april 2010 kl. 21:23

    Gleder meg til den anmeldelsen har stått med denne i hånda flere ganger.

    SvarSlett
  2. Solgunn4. april 2010 kl. 23:49

    Ferdig lest dag, går nok en stund før anmeldelsen kommer :-)

    SvarSlett
  3. pepperkverna5. april 2010 kl. 16:40

    Har nettoppe lest "Kollektivt selvmord" av samme forfatter. Herlig forfatter! Hege

    SvarSlett
  4. Solgunn5. april 2010 kl. 22:11

    Ja, har lest alle bøkene hans, skal jo helst ikke avsløre så mye, men denne var en av de bedre - og Kollektivt selvmord er jo også god da :-)

    SvarSlett
  5. Anonym5. april 2010 kl. 22:28

    Hei Solgunn! Kan du sende meg e-post adressen din? Jeg sitter på hele programmet. Send den til lise@snirkelsnakk.no. Hurra for at du skal komme!

    SvarSlett
  6. Vibeke6. april 2010 kl. 08:46

    Gleder meg til bokanmeldelsen :-)
    Har bare lest Kollektivt selvmord av samme forfatteren; må kanskje prøve flere av bøkene hans?

    Ha en fin dag :-)

    SvarSlett
  7. heklehatt leser6. april 2010 kl. 09:01

    ser du jobber på skolebibliotek - har du anbefalt paasolinna til elevene? skulle vært artig å vite om det slår an hos ungdommer!
    h

    SvarSlett
  8. Solgunn6. april 2010 kl. 18:10

    Vibeke: Alle er jo bra, den jeg har likt minst til nå er Den senile landmåleren.

    Heklehatt : Vi har 1000 elever, men kan ikke huske en eneste elev som har valgt Paasilinna. Men lærerne og andre ansatte elsker bøkene hans.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer