Gå til hovedinnhold

Annabel Pitcher : Søsteren min på peishylla – Cappelen Damm, 203 sider



 Skillingsvise - Publisert i Altaposten 18. juli 2011

Forlaget skriver at denne boka er beregnet for ungdom fra 12 til 16 år, jeg mener at den passer for alle, men helst fra 12 år og oppover, for dette er sterke saker! Det er Jamie på ti år som forteller om hvordan han og familien har det etter at Rosie ble offer for tilfeldig terror.

”Søsteren min Rose bor på peishylla. Eller – litt av henne bor der. Tre av fingrene hennes, den høyre albuen og en kneskål ligger på en kirkegård i London. Mamma og pappa kranglet noe voldsomt da politiet fant ti biter av liket. Mamma ville ha en grav å gå til. Pappa ville kremere henne og spre asken over havet.”

Slik begynner denne fortellingen hvor vi følger en familie som holder på å gå til grunne i sorg. Det er fem år siden Rosie ble drept i en terroraksjon i London. Hele familien; Jamie, fem år, Rosie og tvillingsøsteren Jasmine som var  ti år samt moren og faren var i en park i London og hadde det fint. Slik vanlige familier kan ha det fint. Litt krangling og litt irritasjon. Men de var sammen og de var fem. Så smalt bombene og Rosie var borte.

Nå har mamma flyttet sammen med en mann hun ble kjent med i støttegruppa for terrorofre. Og pappa drikker hver kveld og klarer ikke å gå på jobb lengre. Dessuten hater han muslimer. Jasmine har farget håret rosa og sluttet å spise. Og Jamie har ingen venner. Veldig sørgelig altså. Bedre blir det ikke når den lille familien flytter fra London til Ambleside, og Jamie får en venninne; den muslimske jenta Sunya. Jamie liker Sunya, men han blir ødelagt av den dårlige samvittigheten han får når han er sammen med henne.

Faren drikker like mye som før. Han klarer ikke å spre asken i urnen, og han snakker til den som om det var Rosie selv som sto på peishylla. Han setter kakestykker foran urnen, og han sovner om kveldene med bildet fra barnehagen på magen, det bildet der Rosies føtter hadde satt spor.

Samtidig lever Jamie og Jasmine i sine egne private mareritt. Jamie blir mobbet på den nye skolen og Jasmine blir tynnere og tynnere, men det er det ingen andre enn Jamie som ser.

Jamie har en katt som heter Roger. Forholdet mellom den ensomme gutten og katten er nydelig skildret. Nydelig er også det sterke båndet som oppstår mellom Jamie og Jasmine. Hvordan de tar vare på hverandre og passer på hverandre, uten at det på noen måte virker kleint eller unaturlig.

Denne boka er veldig god! Den beskriver en gutts opplevelse av sorg og ensomhet på en usentimental og direkte måte, selv om jeg da boka var slutt gråt så mye at jeg trodde hodeputa skulle ødelegges for alltid!  Et lite tips til deg som skal lese den er å anskaffe deg rikelige mengder med kleenex – når boka nærmer seg slutten kan det hende du får bruk for det.

Terningkast 5



Kommentarer

  1. For en fantastisk bokanmeldelse!!!! Denne boka må jeg lese!

    SvarSlett
  2. Tusen takk! Og ja, boka må leses.

    SvarSlett
  3. Ah, denne har jeg ventet lenge pàa!! :) Fikk helt gaasehud og akutt lyst til aa lese den paa nytt :)

    SvarSlett
  4. Tusen takk elikken :-) I dag hadde jeg besøk av ei jente på 13 år, jeg ga henne denne boka + noen av de andre ungdomsbøkene jeg har anmeldt i det siste. Blir spennende å høre hva en så ung leser mener om boka.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…