Gå til hovedinnhold

Helene Uri : Kjerringer - Lydbok, 15 timer og 19 minutt


Fortjener han det?

Her er boka alle mannehatere vil elske! Selvfølgelig finnes det andre enn mannehatere som vil like boka, men for å virkelig elske denne så tror jeg du i perioder skuler ganske mye til individer av type hankjønn.

Uri klarer å holde meg inne i historien, ja, hun fanger meg faktisk med historien om Celeste og mannen som terroriserer henne. Hadde det ikke vært for at jeg ville vite hvordan det gikk med Celeste så hadde jeg slitt mer enn jeg faktisk gjorde.

Hva handler boka om:

Kort fortalt møtes fire (fem) kvinner på et kveldskurs for å lære seg latin. Ingen av kvinnene kjenner hverandre, men en av dem; Jenna, som er delvis samisk og delvis synsk har forutsett at hun vil finne venner som kan hjelpe henne, og som hun kan hjelpe, og hun har forutsett at det skal skje på dette kurset. 
Kvinnene har problemer med menn, og her skal det straffes. Det blir dannet en hemmelig klubb, og når damene møtes tar de på seg sorte kapper og i det øyeblikket de sorte kappene er på, forandres selve personligheten til damene. De blir ihverfall i stand til å utføre handlinger de ikke ville ha tenkt å gjøre uten kappen, og som de i ettertid angrer på. Klubben får navn etter hva de selv føler seg som; Kjerringer, og i kjerringklubben planlegges det hevntokter og utføres hevnoperasjoner.

Jeg kjedet meg en del mens jeg hørte, og så irriterte jeg meg veldig over hvor utrolig dårlig Helene Uri klarte å skjule hvor stygg og motbydelig hun mener at overvektige mennesker er. Grøss og gru - det var utrolig ekkelt å høre på, og hadde det hatt en misjon, hadde det vært en viktig del av boka, så kunne jeg forstått det, men her blir det bare ubehagelig.

Men som jeg begynte denne omtalen med; - Celestes plagånd og historien hennes var det som holdt meg fast i historien. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg gjort som Beatelill og Vibeke. 

Andre som har lest boka er:



Kommentarer

  1. Har egentlig lyst til å lese denne, men nå ser det ut til at tiden har løpt ifra meg og jeg må levere inn ulest, regner med jeg lager kø.

    Uri har jeg et problematisk forhold til men jeg har jo likt mannehatebøker før, både Førstekone klubben og Hunndjevelen. Dette med at hun misliker overvektige er jeg også nysgjerrig på.

    Det får bli senere, omtalen din var ihvertfall god, og Uri har nå fått mer enn nok pr for boka si -)

    SvarSlett
  2. Takk for det, og jeg er forsåvidt enig med deg i at Uri har fått nok omtale. Leser Gutten i graven ved siden av nå - og den er såååååååå fornøyelig. Liker liker liker!

    SvarSlett
  3. yes!!
    , grabben er ei stjernebok!

    SvarSlett
  4. Fin omtale - jeg skjønner poengene dine, helt enig i dine betraktninger om synet på overvektige.
    Jeg likte de latinske avsnittene. Det er grei underholdning, og kan særlig anbefales kvinner som nettopp har opplevd et overtramp av en eller annen art.
    At menn gidder å fullføre boka, overrakser meg...

    SvarSlett
  5. guiritana: Takker og bukker, og at menn gidder å lese denne boka er helt uforståelig! Latinbiten var helt grei syns jeg, men sitter nok litt igjen med en følelse av at Uri prøver å belære, vise hvor flink hun er.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…