Gå til hovedinnhold

Helene Uri : Kjerringer - Lydbok, 15 timer og 19 minutt


Fortjener han det?

Her er boka alle mannehatere vil elske! Selvfølgelig finnes det andre enn mannehatere som vil like boka, men for å virkelig elske denne så tror jeg du i perioder skuler ganske mye til individer av type hankjønn.

Uri klarer å holde meg inne i historien, ja, hun fanger meg faktisk med historien om Celeste og mannen som terroriserer henne. Hadde det ikke vært for at jeg ville vite hvordan det gikk med Celeste så hadde jeg slitt mer enn jeg faktisk gjorde.

Hva handler boka om:

Kort fortalt møtes fire (fem) kvinner på et kveldskurs for å lære seg latin. Ingen av kvinnene kjenner hverandre, men en av dem; Jenna, som er delvis samisk og delvis synsk har forutsett at hun vil finne venner som kan hjelpe henne, og som hun kan hjelpe, og hun har forutsett at det skal skje på dette kurset. 
Kvinnene har problemer med menn, og her skal det straffes. Det blir dannet en hemmelig klubb, og når damene møtes tar de på seg sorte kapper og i det øyeblikket de sorte kappene er på, forandres selve personligheten til damene. De blir ihverfall i stand til å utføre handlinger de ikke ville ha tenkt å gjøre uten kappen, og som de i ettertid angrer på. Klubben får navn etter hva de selv føler seg som; Kjerringer, og i kjerringklubben planlegges det hevntokter og utføres hevnoperasjoner.

Jeg kjedet meg en del mens jeg hørte, og så irriterte jeg meg veldig over hvor utrolig dårlig Helene Uri klarte å skjule hvor stygg og motbydelig hun mener at overvektige mennesker er. Grøss og gru - det var utrolig ekkelt å høre på, og hadde det hatt en misjon, hadde det vært en viktig del av boka, så kunne jeg forstått det, men her blir det bare ubehagelig.

Men som jeg begynte denne omtalen med; - Celestes plagånd og historien hennes var det som holdt meg fast i historien. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg gjort som Beatelill og Vibeke. 

Andre som har lest boka er:



Kommentarer

  1. Har egentlig lyst til å lese denne, men nå ser det ut til at tiden har løpt ifra meg og jeg må levere inn ulest, regner med jeg lager kø.

    Uri har jeg et problematisk forhold til men jeg har jo likt mannehatebøker før, både Førstekone klubben og Hunndjevelen. Dette med at hun misliker overvektige er jeg også nysgjerrig på.

    Det får bli senere, omtalen din var ihvertfall god, og Uri har nå fått mer enn nok pr for boka si -)

    SvarSlett
  2. Takk for det, og jeg er forsåvidt enig med deg i at Uri har fått nok omtale. Leser Gutten i graven ved siden av nå - og den er såååååååå fornøyelig. Liker liker liker!

    SvarSlett
  3. yes!!
    , grabben er ei stjernebok!

    SvarSlett
  4. Fin omtale - jeg skjønner poengene dine, helt enig i dine betraktninger om synet på overvektige.
    Jeg likte de latinske avsnittene. Det er grei underholdning, og kan særlig anbefales kvinner som nettopp har opplevd et overtramp av en eller annen art.
    At menn gidder å fullføre boka, overrakser meg...

    SvarSlett
  5. guiritana: Takker og bukker, og at menn gidder å lese denne boka er helt uforståelig! Latinbiten var helt grei syns jeg, men sitter nok litt igjen med en følelse av at Uri prøver å belære, vise hvor flink hun er.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.