Gå til hovedinnhold

Helene Uri : Kjerringer - Lydbok, 15 timer og 19 minutt


Fortjener han det?

Her er boka alle mannehatere vil elske! Selvfølgelig finnes det andre enn mannehatere som vil like boka, men for å virkelig elske denne så tror jeg du i perioder skuler ganske mye til individer av type hankjønn.

Uri klarer å holde meg inne i historien, ja, hun fanger meg faktisk med historien om Celeste og mannen som terroriserer henne. Hadde det ikke vært for at jeg ville vite hvordan det gikk med Celeste så hadde jeg slitt mer enn jeg faktisk gjorde.

Hva handler boka om:

Kort fortalt møtes fire (fem) kvinner på et kveldskurs for å lære seg latin. Ingen av kvinnene kjenner hverandre, men en av dem; Jenna, som er delvis samisk og delvis synsk har forutsett at hun vil finne venner som kan hjelpe henne, og som hun kan hjelpe, og hun har forutsett at det skal skje på dette kurset. 
Kvinnene har problemer med menn, og her skal det straffes. Det blir dannet en hemmelig klubb, og når damene møtes tar de på seg sorte kapper og i det øyeblikket de sorte kappene er på, forandres selve personligheten til damene. De blir ihverfall i stand til å utføre handlinger de ikke ville ha tenkt å gjøre uten kappen, og som de i ettertid angrer på. Klubben får navn etter hva de selv føler seg som; Kjerringer, og i kjerringklubben planlegges det hevntokter og utføres hevnoperasjoner.

Jeg kjedet meg en del mens jeg hørte, og så irriterte jeg meg veldig over hvor utrolig dårlig Helene Uri klarte å skjule hvor stygg og motbydelig hun mener at overvektige mennesker er. Grøss og gru - det var utrolig ekkelt å høre på, og hadde det hatt en misjon, hadde det vært en viktig del av boka, så kunne jeg forstått det, men her blir det bare ubehagelig.

Men som jeg begynte denne omtalen med; - Celestes plagånd og historien hennes var det som holdt meg fast i historien. Hadde det ikke vært for det så hadde jeg gjort som Beatelill og Vibeke. 

Andre som har lest boka er:



Kommentarer

  1. Har egentlig lyst til å lese denne, men nå ser det ut til at tiden har løpt ifra meg og jeg må levere inn ulest, regner med jeg lager kø.

    Uri har jeg et problematisk forhold til men jeg har jo likt mannehatebøker før, både Førstekone klubben og Hunndjevelen. Dette med at hun misliker overvektige er jeg også nysgjerrig på.

    Det får bli senere, omtalen din var ihvertfall god, og Uri har nå fått mer enn nok pr for boka si -)

    SvarSlett
  2. Takk for det, og jeg er forsåvidt enig med deg i at Uri har fått nok omtale. Leser Gutten i graven ved siden av nå - og den er såååååååå fornøyelig. Liker liker liker!

    SvarSlett
  3. yes!!
    , grabben er ei stjernebok!

    SvarSlett
  4. Fin omtale - jeg skjønner poengene dine, helt enig i dine betraktninger om synet på overvektige.
    Jeg likte de latinske avsnittene. Det er grei underholdning, og kan særlig anbefales kvinner som nettopp har opplevd et overtramp av en eller annen art.
    At menn gidder å fullføre boka, overrakser meg...

    SvarSlett
  5. guiritana: Takker og bukker, og at menn gidder å lese denne boka er helt uforståelig! Latinbiten var helt grei syns jeg, men sitter nok litt igjen med en følelse av at Uri prøver å belære, vise hvor flink hun er.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet