Gå til hovedinnhold

3 døgn midt på finnmarksvidda

I år har jeg vært frivillig under Offroad Finnmark. Har du ikke hørt om det? Ok, nå skal du få litt informasjon: To konkurranser, det ene er 300 kilometer, det andre er 700 kilometer. Det sykles på gamle kjerreveier, og i myr og over elver i store deler av Finnmark. At noen er i stand til å utsette kroppen sin for slike ekstreme belastninger imponerer meg og jeg tok derfor på meg ansvaret og kunne i tre dager tittulere meg som sjekkpunktansvarlig på Nedre Mollisjok.

Nedre Mollisjok er en fjellstue som ligger midt på vidda, og 2 mil fra vei.  (Man kan kjøre inn med terrengbil eller ATW.) Med meg på sjekkpunktet fikk jeg Pål og fem andre flotte mennesker, og i tre døgn sjekket vi syklister inn og ut, vi vasket og vi kokte og vi pratet og noen ganger sov vi. Ikke hadde vi mobildekning og ikke hadde vi fjernsyn, så vi var veldig forskånet fra alle sterke inntrykk fra Oslo og Utøya. Alle syklistene syklet med svarte sørgebånd - men det var eneste påminnelse vi hadde.

Det regnet og det var kaldt og myggen var svært nærværende og vi hadde det travelt. Jeg legger ved noen bilder jeg tok. Jeg hadde tatt med Frihet av Jonathan Frantzen, men fikk ikke lest mer enn tyve sider, og så ukonsentrert som jeg var, må jeg nok begynne helt på nytt igjen.


Hovedhuset, selve fjellstua. Dette er klokka 24.00 og vi har egentlig midnattsol fremdeles, men skydekket var lavt.

Våt og kald, men på plass!

Selveste Mollisjokka - elva som renner forbi fjellstua. Det ble fanget en laks på 7.3 kilo dagen etter at dette bildet ble tatt.

Mollisjok - et minisamfunn midt på vidda!

En multebærmyr - her plukket vi 10 liter på to timer. Det var rødt og gult og orange i en herlig blanding.

Hvis noen har lyst til å være frivillig i Offroad Finnmark til neste år, så ikke nøl med å melde deg på! Er du sørfra kan du få ditt livs opplevelse, og selv om du må betale reisen oppover selv, så er jo resten gratis, f.eks overnatting på fjellstua, mat og transport opp og ned. HIV DEG MED!!!

Kommentarer

  1. Vakkert
    , men jeg er myggcrack, de kommer fra fjern og nær, med det samme ryktene begynner å gå om mitt nærvær. Jeg er også livredd kjemikaliene i myggprodukter, så på fjellet må jeg ha våtdrakt
    , av den typen isbjørn bruker.

    Bortsett fra det så det riktig koselig ut, og som sagt, vakkert -)

    SvarSlett
  2. SV: Det var slett ikke ment som smålig og belærende, bare en tanke fra min side. Jeg sier jo at det ikke er noe galt i å være barne- og ungdomsbokforfatter (som hun jo også er!), og det er min personlige oppfatning at ikke alle kan mestre alt. Det gjelder jo ikke bare forfattere, men i livet ellers også. Smak og behag.

    SvarSlett
  3. Ingalill: Huff, tenkt at du skal være så plaget! Ingen muligheter for at du kan nyte finnmarksommeren med andre ord!

    Stine Marie: Joda, men jeg ble bare så irritert, og da måtte jeg skrive det, for jeg er så begeistret for Gro Dahle.

    SvarSlett
  4. Det så ut som noen fine dager!! Men myggen skremmer meg fra å overveie å melde meg på til neste år. Etter åtte dager på Hardangervidda var ryggen min blitt bitt av en god del mygg... Og jeg tror myggen på Finnmarksvidda er mer sulten enn den på Hardangervidda, det har jeg i hvertfall hørt.

    SV: jeg gleder meg også til filmen "Hodejegerne", boka er en god historie :-)

    SvarSlett
  5. Gro: Det er et problem med den myggen, er enig med deg der...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …