Gå til hovedinnhold

3 døgn midt på finnmarksvidda

I år har jeg vært frivillig under Offroad Finnmark. Har du ikke hørt om det? Ok, nå skal du få litt informasjon: To konkurranser, det ene er 300 kilometer, det andre er 700 kilometer. Det sykles på gamle kjerreveier, og i myr og over elver i store deler av Finnmark. At noen er i stand til å utsette kroppen sin for slike ekstreme belastninger imponerer meg og jeg tok derfor på meg ansvaret og kunne i tre dager tittulere meg som sjekkpunktansvarlig på Nedre Mollisjok.

Nedre Mollisjok er en fjellstue som ligger midt på vidda, og 2 mil fra vei.  (Man kan kjøre inn med terrengbil eller ATW.) Med meg på sjekkpunktet fikk jeg Pål og fem andre flotte mennesker, og i tre døgn sjekket vi syklister inn og ut, vi vasket og vi kokte og vi pratet og noen ganger sov vi. Ikke hadde vi mobildekning og ikke hadde vi fjernsyn, så vi var veldig forskånet fra alle sterke inntrykk fra Oslo og Utøya. Alle syklistene syklet med svarte sørgebånd - men det var eneste påminnelse vi hadde.

Det regnet og det var kaldt og myggen var svært nærværende og vi hadde det travelt. Jeg legger ved noen bilder jeg tok. Jeg hadde tatt med Frihet av Jonathan Frantzen, men fikk ikke lest mer enn tyve sider, og så ukonsentrert som jeg var, må jeg nok begynne helt på nytt igjen.


Hovedhuset, selve fjellstua. Dette er klokka 24.00 og vi har egentlig midnattsol fremdeles, men skydekket var lavt.

Våt og kald, men på plass!

Selveste Mollisjokka - elva som renner forbi fjellstua. Det ble fanget en laks på 7.3 kilo dagen etter at dette bildet ble tatt.

Mollisjok - et minisamfunn midt på vidda!

En multebærmyr - her plukket vi 10 liter på to timer. Det var rødt og gult og orange i en herlig blanding.

Hvis noen har lyst til å være frivillig i Offroad Finnmark til neste år, så ikke nøl med å melde deg på! Er du sørfra kan du få ditt livs opplevelse, og selv om du må betale reisen oppover selv, så er jo resten gratis, f.eks overnatting på fjellstua, mat og transport opp og ned. HIV DEG MED!!!

Kommentarer

  1. Vakkert
    , men jeg er myggcrack, de kommer fra fjern og nær, med det samme ryktene begynner å gå om mitt nærvær. Jeg er også livredd kjemikaliene i myggprodukter, så på fjellet må jeg ha våtdrakt
    , av den typen isbjørn bruker.

    Bortsett fra det så det riktig koselig ut, og som sagt, vakkert -)

    SvarSlett
  2. SV: Det var slett ikke ment som smålig og belærende, bare en tanke fra min side. Jeg sier jo at det ikke er noe galt i å være barne- og ungdomsbokforfatter (som hun jo også er!), og det er min personlige oppfatning at ikke alle kan mestre alt. Det gjelder jo ikke bare forfattere, men i livet ellers også. Smak og behag.

    SvarSlett
  3. Ingalill: Huff, tenkt at du skal være så plaget! Ingen muligheter for at du kan nyte finnmarksommeren med andre ord!

    Stine Marie: Joda, men jeg ble bare så irritert, og da måtte jeg skrive det, for jeg er så begeistret for Gro Dahle.

    SvarSlett
  4. Det så ut som noen fine dager!! Men myggen skremmer meg fra å overveie å melde meg på til neste år. Etter åtte dager på Hardangervidda var ryggen min blitt bitt av en god del mygg... Og jeg tror myggen på Finnmarksvidda er mer sulten enn den på Hardangervidda, det har jeg i hvertfall hørt.

    SV: jeg gleder meg også til filmen "Hodejegerne", boka er en god historie :-)

    SvarSlett
  5. Gro: Det er et problem med den myggen, er enig med deg der...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam