Gå til hovedinnhold

Peter Høeg : Elefantpassernes barn - Lydbok, 12 timer og 13 minutt


Fornøyelig

Dette var mitt første møte med Peter Høeg, men jeg fornyer gjerne bekjentskapet! I denne boka er handlingen lagt hovedsaklig to plasser; øya Finø, langt ut i det danske havgapet og København.

Tre søsken og en hund er viktige karakterer, og alt blir fortalt gjennom den yngste sønnen; Peter på 14 år. 

Foreldrene til søsknene fra Finø er sporløst borte. Og selv om det har skjedd før (det viser seg at foreldrene er noen skikkelige lurendreiere), og de har kommet relativt uskadd tilbake, så er de nå etterlyst av dansk politi. Søsknene, med den vakre og usedvanlig kloke Tilde i spissen møter utfordringer (og de skaper selv de mest bisarre situasjoner)  som de takler på et utpreget finøisk vis mens de rømmer fra politiet og leter etter foreldrene.

Historien er full av humor, spenning og skarpte observasjoner, og jeg koste meg fra første til siste lydspor. Spesielt morsomt for meg var det at mye av handlingen foregikk i Københavns gater og torg, for det er på bare noen uker siden jeg syklet og gikk på akkurat de samme plassene. Det er ekstra krydder.

Haakon Strøm leste bra. 

Kommentarer

  1. Jeg var så spent da jeg så at du også hadde lest denne boka, og pustet lettet ut da jeg så at du hadde fallt pladask for den! ;-) Du har virkelig noe å glede deg til dersom du skal dypdykke litt i denne forfatterens merittliste! Jeg vil absolutt anbefale deg å lese "Frøken Smillas fornemmelse for sne"!

    SvarSlett
  2. Flott - det er alltid så fint å oppdage nye favorittforfattere, og Peter Høeg kan fort komme høyt opp på min liste.

    SvarSlett
  3. Jeg anbefaler også Smilla, lydboka var fantastisk god, men den andre Høeg jeg hørte, Den Stille Piken, måtte jeg avbryte.

    Elefantboka blir å lese med tiden.

    SvarSlett
  4. Ingalill: Jeg er helt enig med deg i at "Den stille piken" var utrolig kjedelig! Jeg synes heller ikke "Kvinnen og apen", som kom ut for atskillige år siden, var noe særlig. Men samtliger av Peter Høegs øvrige bøker går i alle fall jeg god for. Hvis man liker litt filosofi i romanene man leser, er Høeg en flott forfatter!

    SvarSlett
  5. Så dumt at Kvinnen og Apen, også er questionable, det er den eneste uleste Høeg jeg har liggende.
    - kjenner den sank litt lenger ned i bunken nå -)

    SvarSlett
  6. Jeg kommer til å lese Frøken smillas fornemmelse for snø først! Helt sikkert.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam