Gå til hovedinnhold

Peter Høeg : Elefantpassernes barn - Lydbok, 12 timer og 13 minutt


Fornøyelig

Dette var mitt første møte med Peter Høeg, men jeg fornyer gjerne bekjentskapet! I denne boka er handlingen lagt hovedsaklig to plasser; øya Finø, langt ut i det danske havgapet og København.

Tre søsken og en hund er viktige karakterer, og alt blir fortalt gjennom den yngste sønnen; Peter på 14 år. 

Foreldrene til søsknene fra Finø er sporløst borte. Og selv om det har skjedd før (det viser seg at foreldrene er noen skikkelige lurendreiere), og de har kommet relativt uskadd tilbake, så er de nå etterlyst av dansk politi. Søsknene, med den vakre og usedvanlig kloke Tilde i spissen møter utfordringer (og de skaper selv de mest bisarre situasjoner)  som de takler på et utpreget finøisk vis mens de rømmer fra politiet og leter etter foreldrene.

Historien er full av humor, spenning og skarpte observasjoner, og jeg koste meg fra første til siste lydspor. Spesielt morsomt for meg var det at mye av handlingen foregikk i Københavns gater og torg, for det er på bare noen uker siden jeg syklet og gikk på akkurat de samme plassene. Det er ekstra krydder.

Haakon Strøm leste bra. 
Etiketter:

Kommentarer

  1. Rose-maries litteratur- og filmblogg10. juli 2011 kl. 22:03

    Jeg var så spent da jeg så at du også hadde lest denne boka, og pustet lettet ut da jeg så at du hadde fallt pladask for den! ;-) Du har virkelig noe å glede deg til dersom du skal dypdykke litt i denne forfatterens merittliste! Jeg vil absolutt anbefale deg å lese "Frøken Smillas fornemmelse for sne"!

    SvarSlett
  2. Solgunn11. juli 2011 kl. 01:10

    Flott - det er alltid så fint å oppdage nye favorittforfattere, og Peter Høeg kan fort komme høyt opp på min liste.

    SvarSlett
  3. Ingalill.13. juli 2011 kl. 13:03

    Jeg anbefaler også Smilla, lydboka var fantastisk god, men den andre Høeg jeg hørte, Den Stille Piken, måtte jeg avbryte.

    Elefantboka blir å lese med tiden.

    SvarSlett
  4. Rose-maries litteratur- og filmblogg14. juli 2011 kl. 08:22

    Ingalill: Jeg er helt enig med deg i at "Den stille piken" var utrolig kjedelig! Jeg synes heller ikke "Kvinnen og apen", som kom ut for atskillige år siden, var noe særlig. Men samtliger av Peter Høegs øvrige bøker går i alle fall jeg god for. Hvis man liker litt filosofi i romanene man leser, er Høeg en flott forfatter!

    SvarSlett
  5. Ingalill.14. juli 2011 kl. 10:52

    Så dumt at Kvinnen og Apen, også er questionable, det er den eneste uleste Høeg jeg har liggende.
    - kjenner den sank litt lenger ned i bunken nå -)

    SvarSlett
  6. Solgunn15. juli 2011 kl. 20:34

    Jeg kommer til å lese Frøken smillas fornemmelse for snø først! Helt sikkert.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer