Gå til hovedinnhold

Peter Høeg : Elefantpassernes barn - Lydbok, 12 timer og 13 minutt


Fornøyelig

Dette var mitt første møte med Peter Høeg, men jeg fornyer gjerne bekjentskapet! I denne boka er handlingen lagt hovedsaklig to plasser; øya Finø, langt ut i det danske havgapet og København.

Tre søsken og en hund er viktige karakterer, og alt blir fortalt gjennom den yngste sønnen; Peter på 14 år. 

Foreldrene til søsknene fra Finø er sporløst borte. Og selv om det har skjedd før (det viser seg at foreldrene er noen skikkelige lurendreiere), og de har kommet relativt uskadd tilbake, så er de nå etterlyst av dansk politi. Søsknene, med den vakre og usedvanlig kloke Tilde i spissen møter utfordringer (og de skaper selv de mest bisarre situasjoner)  som de takler på et utpreget finøisk vis mens de rømmer fra politiet og leter etter foreldrene.

Historien er full av humor, spenning og skarpte observasjoner, og jeg koste meg fra første til siste lydspor. Spesielt morsomt for meg var det at mye av handlingen foregikk i Københavns gater og torg, for det er på bare noen uker siden jeg syklet og gikk på akkurat de samme plassene. Det er ekstra krydder.

Haakon Strøm leste bra. 

Kommentarer

  1. Jeg var så spent da jeg så at du også hadde lest denne boka, og pustet lettet ut da jeg så at du hadde fallt pladask for den! ;-) Du har virkelig noe å glede deg til dersom du skal dypdykke litt i denne forfatterens merittliste! Jeg vil absolutt anbefale deg å lese "Frøken Smillas fornemmelse for sne"!

    SvarSlett
  2. Flott - det er alltid så fint å oppdage nye favorittforfattere, og Peter Høeg kan fort komme høyt opp på min liste.

    SvarSlett
  3. Jeg anbefaler også Smilla, lydboka var fantastisk god, men den andre Høeg jeg hørte, Den Stille Piken, måtte jeg avbryte.

    Elefantboka blir å lese med tiden.

    SvarSlett
  4. Ingalill: Jeg er helt enig med deg i at "Den stille piken" var utrolig kjedelig! Jeg synes heller ikke "Kvinnen og apen", som kom ut for atskillige år siden, var noe særlig. Men samtliger av Peter Høegs øvrige bøker går i alle fall jeg god for. Hvis man liker litt filosofi i romanene man leser, er Høeg en flott forfatter!

    SvarSlett
  5. Så dumt at Kvinnen og Apen, også er questionable, det er den eneste uleste Høeg jeg har liggende.
    - kjenner den sank litt lenger ned i bunken nå -)

    SvarSlett
  6. Jeg kommer til å lese Frøken smillas fornemmelse for snø først! Helt sikkert.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…