Gå til hovedinnhold

John Stephens : Smaragdatlaset, Cappelen Damm, 464 sider



Ungdomsroman på det jevne - Publisert i Altaposten 15. juli 2011

Tre søsken; Kate på fjorten, Michael på tolv og Emma på ellve år har tilbrakt de 10 siste årene på forskjelllige barnehjem. Foreldrene deres måtte forlate dem i all hast men ga et løfte til den da 4 år gamle Kate om at de skulle komme tilbake og hente dem. Det siste barnehjemmet de er blitt plassert på er et uhyggelig sted.

Barna finner en bok som har magiske egenskaper.  De oppdager at når de legger et fotografi inne i boka blir de flyttet til tiden og stedet for der fotografiet ble tatt, og selvfølgelig reiser barna både titt og ofte med den magiske boka. Det viser seg at Kate, Michael og Emma er viktige brikker i mange ulike tidsepoker, og det blir deres ansvar å redde ikke bare seg selv, men hele verden!

De møter blant annet en vakker men ond heks, en gjeng med dverger og uhyggelige mørke skapninger med grusomme hyl.

Denne boka kommer med lite nytt innen fantasysjangeren, og det kjennes som jeg har lest den samme historien mange ganger før. Søsknene minner om barna i Narnia-serien. Der har vi også heksa som er en viktig ingrediens i denne romanen. Ekle og mørke skapninger som lager grusom lyd og gjør at de som hører på blir lamslåtte av skrekk, ja det har vi også hørt om før, blant annet i bøkene om Harry Potter og Ringenes Herre.

Det kan virke som om oversetteren,  Torstein Bugge Høverstad, mest kjent for arbeidet med oversettelsen av Harry Potter bøkene har slurvet litt. Jeg reagerte på oversettelsen flere ganger, og her er et eksempel:

”Så slik gikk det til at hun ble utstyrt med nye klær og støvler og en kniv og, en time etter dette møtet, med en signing fra Besta Peet over henne og Dena og de andre i den lille flokken, og deretter la de i vei oppunder fjellet.”

De første to hundre sidene var direkte kjedelige, men etter hvert ble historien bedre, og det ble tidvis spennende. Men jeg kommer ikke til å prioritere lesning av bok 2 og 3 i denne serien. Dette er selvfølgelig en trilogi (som det virker som de fleste fantasybøker er).

Forfatteren har jobbet i tv i ti år og han har blant annet vært medprodusent for Gossip Girl og Gilmore Girls.

Terningkast 3



Kommentarer

  1. hmm, jeg er på jakt etter en serie til 12-åringen som kan ta over nå som han snart er ferdig med Artemis Fowl, men tror nå jeg styrer unna denne, hvis de første 200 er gørr, holder han nok ikke ut.

    Får heller satset på den, du omtalte for en tid tilbake, som jeg nå har glemt navnet på, men vi var enige om at det sikkert var en passende bok
    , så vagt og ullent er det for tiden på toppen, hjernen har sommerfri.

    (skal bla med tilbake og lete den opp, snarest).

    SvarSlett
  2. Regner med at du tenker på Den siste lærling - heksenes hevn. Den var myyyye bedre enn denne ihvertfall :-)

    SvarSlett
  3. Så kjedelig at du ikke likte denne! Jeg ble helt frelst og gleder meg glugg til del 2;-). Nå leste jeg den på engelsk, så jeg håper at det ikke var oversettelsen...

    SvarSlett
  4. Jeg var så bestemt på at jeg skulle lese denne boken da jeg først hørte om den. Nå har jeg kommet til at jeg nok styrer unna, den høres ikke mye ut som en "instant classic" som den ble markedsført som. Takk for en ærlig anmeldelse.

    SvarSlett
  5. bokdama : Det var nok ikke bare oversettelsen, mer en følelse av at jeg hadde lest dette før.

    Ladybug: Prøver alltid å være så ærlig som mulig, selv om jeg noen ganger blir kjerringa mot strømmen. Men i dette tilfellet ser jeg at mange, blant annet anmelderne i NRK har vært ganske skeptisk.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…