Gå til hovedinnhold

3 døgn midt på finnmarksvidda

I år har jeg vært frivillig under Offroad Finnmark. Har du ikke hørt om det? Ok, nå skal du få litt informasjon: To konkurranser, det ene er 300 kilometer, det andre er 700 kilometer. Det sykles på gamle kjerreveier, og i myr og over elver i store deler av Finnmark. At noen er i stand til å utsette kroppen sin for slike ekstreme belastninger imponerer meg og jeg tok derfor på meg ansvaret og kunne i tre dager tittulere meg som sjekkpunktansvarlig på Nedre Mollisjok.

Nedre Mollisjok er en fjellstue som ligger midt på vidda, og 2 mil fra vei.  (Man kan kjøre inn med terrengbil eller ATW.) Med meg på sjekkpunktet fikk jeg Pål og fem andre flotte mennesker, og i tre døgn sjekket vi syklister inn og ut, vi vasket og vi kokte og vi pratet og noen ganger sov vi. Ikke hadde vi mobildekning og ikke hadde vi fjernsyn, så vi var veldig forskånet fra alle sterke inntrykk fra Oslo og Utøya. Alle syklistene syklet med svarte sørgebånd - men det var eneste påminnelse vi hadde.

Det regnet og det var kaldt og myggen var svært nærværende og vi hadde det travelt. Jeg legger ved noen bilder jeg tok. Jeg hadde tatt med Frihet av Jonathan Frantzen, men fikk ikke lest mer enn tyve sider, og så ukonsentrert som jeg var, må jeg nok begynne helt på nytt igjen.


Hovedhuset, selve fjellstua. Dette er klokka 24.00 og vi har egentlig midnattsol fremdeles, men skydekket var lavt.

Våt og kald, men på plass!

Selveste Mollisjokka - elva som renner forbi fjellstua. Det ble fanget en laks på 7.3 kilo dagen etter at dette bildet ble tatt.

Mollisjok - et minisamfunn midt på vidda!

En multebærmyr - her plukket vi 10 liter på to timer. Det var rødt og gult og orange i en herlig blanding.

Hvis noen har lyst til å være frivillig i Offroad Finnmark til neste år, så ikke nøl med å melde deg på! Er du sørfra kan du få ditt livs opplevelse, og selv om du må betale reisen oppover selv, så er jo resten gratis, f.eks overnatting på fjellstua, mat og transport opp og ned. HIV DEG MED!!!

Kommentarer

  1. Vakkert
    , men jeg er myggcrack, de kommer fra fjern og nær, med det samme ryktene begynner å gå om mitt nærvær. Jeg er også livredd kjemikaliene i myggprodukter, så på fjellet må jeg ha våtdrakt
    , av den typen isbjørn bruker.

    Bortsett fra det så det riktig koselig ut, og som sagt, vakkert -)

    SvarSlett
  2. SV: Det var slett ikke ment som smålig og belærende, bare en tanke fra min side. Jeg sier jo at det ikke er noe galt i å være barne- og ungdomsbokforfatter (som hun jo også er!), og det er min personlige oppfatning at ikke alle kan mestre alt. Det gjelder jo ikke bare forfattere, men i livet ellers også. Smak og behag.

    SvarSlett
  3. Ingalill: Huff, tenkt at du skal være så plaget! Ingen muligheter for at du kan nyte finnmarksommeren med andre ord!

    Stine Marie: Joda, men jeg ble bare så irritert, og da måtte jeg skrive det, for jeg er så begeistret for Gro Dahle.

    SvarSlett
  4. Det så ut som noen fine dager!! Men myggen skremmer meg fra å overveie å melde meg på til neste år. Etter åtte dager på Hardangervidda var ryggen min blitt bitt av en god del mygg... Og jeg tror myggen på Finnmarksvidda er mer sulten enn den på Hardangervidda, det har jeg i hvertfall hørt.

    SV: jeg gleder meg også til filmen "Hodejegerne", boka er en god historie :-)

    SvarSlett
  5. Gro: Det er et problem med den myggen, er enig med deg der...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på