Gå til hovedinnhold

Vi har vært på dressurkurs

Hele forrige helg ble brukt til dressurkus for Lihku og Meyer. Stedet var Storekorsnes og stemninga var god fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Kursleder var veldig dyktig, og vi avsluttet med at ALLE hundene satt på rekke og ventet på at eieren sin skulle rope dem inn. En av kursdeltakerne tok nydelige bilder som du se hvis du klikker deg inn på denne flicrkontoen.

                                 Dette bildet har jeg tatt.

Jeg fikk tid til litt lesing også,  hadde tatt med en gammel Alice Hoffman bok. Blogger om den om noen strakser.

Kommentarer

  1. Vakkert!
    , og jeg er fremdeles like misunnelig på alle med hund, men det kommer, så snart jeg har fått overbevist resten av familien om at hunder ikke betyr at man aldri kan reise på ferie.
    (også må jeg finne de som skal hundesitte når vi reiser -)

    SvarSlett
  2. Høres herlig ut .. både hunden min og jeg kunne tenkt oss kurs i vakre omgivelser! Gleder meg til å lese hva du har å si om Alice Hoffmann.. hun er en gammel favoritt jeg nesten hadde glemt!

    SvarSlett
  3. Ingalill : Du kan bare si til familien din at du kjenner noen som aldri har reist så mye som etter at de fikk seg hund, vi gjør jo ikke annet enn å reise :-)

    Bente: Alice Hoffman er fremdeles god, må få skrevet om den boka før jeg glemmer det, men nå skal jeg ut å plukke blåbær :-)

    SvarSlett
  4. , men hva gjør dere med hunden når dere er borte?

    SvarSlett
  5. Reiser vi med bil tar vi han med, reiser vi med fly setter vi han på kennel, eller lar naboene som også har hund passe (hvis de har anledning). Men som oftest blir det kennel, og vi har allerde bestilt juleferien.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…