Gå til hovedinnhold

Tom Rachman : Siste nytt : Gyldendal, 305 sider




Press i pressen - Publisert i Altaposten 20. august 2011

Debutromanen til 35 år gamle Tom Rachman kretser rundt en internasjonal avis med hovedsete i Roma. Forfatteren har bodd og arbeidet i denne byen og det bærer romanen preg av. Det spaseres, krangles og diskuteres i gater og bydeler og den som er glad i Roma vil  sikkert sette pris på akkurat dette.

Boka er delt opp kapitler der en av avisas ansatte er hovedtema, eller i et tilfelle, en av avisas lesere. Mellom hvert kapittel kommer en liten epistel om avisa som vi følger fra etableringen i 1953.

Boka har ellve hovedpersoner og kryssreferansene står i kø. Alle kjenner hverandre, og den som var hovedperson i ett kapittel blir biperson i andre kapitler og denne oppbyggingen er uvanlig og gjør at romanen går litt på siden av det etablerte.

Det som er fellesnevneren er avisa. Noen liker kollegaene sine, de fleste er slett ikke så begeistret. Men fokuset og engasjementet er alltid avisa. Hvor langt kan man gå for å få en god historie? Er det nødvendig å lansere en egen nettavis? Hvorfor må sjefsredaktøren svare på hvert minste spørsmål? Hvem må gå når det kuttes i budsjettene? Hvordan kommer det til å gå med økonomjournalisten Hardy Benjamin som roter seg bort i en superdust av en slabbedask?  Og hva med Ornella de Monterecchi, den standhaftige leseren, som helt fra første utgave leste avisa bokstavlig talt fra første til siste bokstav, fremdeles baler hun med aviser utgitt midt på 80-tallet.  Hun vet ikke hva som hendte i USA 11. september 2001 og hun er  så redd for at noen skal avsløre hendelser hun ennå ikke har lest om at hun lever uten fjernsyn, radio og andre duppedingser som kan ødelegge for avislesningen.

Historiene til disse menneskene er fortalt i et kort og økonomisk prosa - fraværet av pludring og sjabbing er befriende. Hvert kapittel kan stå alene som en god novelle og slik romanen fremstår nå blir det god litteratur!

Terningkast 5

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…