Press i pressen - Publisert i Altaposten 20. august 2011
Debutromanen til 35 år gamle Tom Rachman kretser rundt en internasjonal avis med hovedsete i Roma. Forfatteren har bodd og arbeidet i denne byen og det bærer romanen preg av. Det spaseres, krangles og diskuteres i gater og bydeler og den som er glad i Roma vil sikkert sette pris på akkurat dette.
Boka er delt opp kapitler der en av avisas ansatte er hovedtema, eller i et tilfelle, en av avisas lesere. Mellom hvert kapittel kommer en liten epistel om avisa som vi følger fra etableringen i 1953.
Boka har ellve hovedpersoner og kryssreferansene står i kø. Alle kjenner hverandre, og den som var hovedperson i ett kapittel blir biperson i andre kapitler og denne oppbyggingen er uvanlig og gjør at romanen går litt på siden av det etablerte.
Det som er fellesnevneren er avisa. Noen liker kollegaene sine, de fleste er slett ikke så begeistret. Men fokuset og engasjementet er alltid avisa. Hvor langt kan man gå for å få en god historie? Er det nødvendig å lansere en egen nettavis? Hvorfor må sjefsredaktøren svare på hvert minste spørsmål? Hvem må gå når det kuttes i budsjettene? Hvordan kommer det til å gå med økonomjournalisten Hardy Benjamin som roter seg bort i en superdust av en slabbedask? Og hva med Ornella de Monterecchi, den standhaftige leseren, som helt fra første utgave leste avisa bokstavlig talt fra første til siste bokstav, fremdeles baler hun med aviser utgitt midt på 80-tallet. Hun vet ikke hva som hendte i USA 11. september 2001 og hun er så redd for at noen skal avsløre hendelser hun ennå ikke har lest om at hun lever uten fjernsyn, radio og andre duppedingser som kan ødelegge for avislesningen.
Historiene til disse menneskene er fortalt i et kort og økonomisk prosa - fraværet av pludring og sjabbing er befriende. Hvert kapittel kan stå alene som en god novelle og slik romanen fremstår nå blir det god litteratur!
Terningkast 5
Bra anmeldelse. Denne frister!
SvarSlett