Gå til hovedinnhold

Peter Høeg : Frøken Smillas fornemmelse for snø - Lydbok, 15 timer og 55 minutt


Yepp - spennende og gruelig godt fortalt!

Etter at jeg hørte Elefantpassernes barn tidligere i sommer var Ingalill og Rose-Marie helt tydelig i sine anbefalinger om at jeg måtte lese/høre Frøken Smillas fornemmelse for snø. Jeg er ikke sen å be når det gjelder å lytte til god litteratur, og lydboka sto på hylla på biblioteket, så jeg skred til verket! Eller - vi skred til verket. Dette var en bok Pål og jeg hørte sammen.

Handlingen er lagt til København og hovedpersonen er Smilla Jaspersen. Hun har grønlansk mor og dansk far, og nærmer seg den magiske grensen - 40 år. Hun har ingen barn, og lite venner. En av de vennene hun faktisk har er den lille grønlandske gutten Esajas. Esajas har en mor som er alkoholiker, og faren døde på Grønland for noen år siden, og Smilla og gutten blir venner.

Men så ramler  Esajas ned fra taket i leiegården og dør momentant. Politiet mener at det ikke er noe kriminelt som har hendt - gutten har falt ned under lek, men Smilla leser snøen på taket, og hun skjønner at gutten ikke lekte på taket, noen var ute etter ham. Smilla begynner å etterforske selv, og hun utsettes for store prøvelser.

Konklusjon: Kjempegod bok som hadde et voldsomt driv i perioder. Morsomt med alle ordspillene og utvidelsene av ord og begreper.


Ting jeg irriterte meg lysegrønn over:

Oppleseren gjør en kjempejobb hvis man ser bort fra dialogene. Da roper hun ut - og lydnivået blir doblet, selv når karakteren tilsynelatende snakker normalt. Jeg fikk kløe av det. Dessuten trur jeg naboen også fikk kløe av det .

Hvorfor brukes i Grønland? Det rette er på Grønland, ihverfall ifølge norsk språkråd. Det gjør skikkelig vondt i ørene mine å høre i Grønland  - og det sies HELE tiden.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Rose-maries litteratur- og filmblogg31. august 2011 kl. 19:24

    Så fint at du likte denne boka! Det gledet meg å høre! Kanskje en bok det er greit å lese selv?

    SvarSlett
  2. Solgunn1. september 2011 kl. 16:14

    Det kan hende du har rett, men jeg likte jo boka og spennende var det jo :-)

    SvarSlett
  3. Ingalill.6. september 2011 kl. 09:54

    Hadde helt gått glipp av denne omtalen. Glad du likte den!

    Svært glad for at jeg leste den før deg, for dette på Grønnland opplegget gikk meg hus forbi, hadde jeg vært klar over det på forhånd hadde jeg fremdeles hadde elveblest.

    Håper du koser det i Italy

    (egentlig er jeg er på jakt etter Tillerfobi innlegget ditt)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer