Gå til hovedinnhold

Peter Høeg : Frøken Smillas fornemmelse for snø - Lydbok, 15 timer og 55 minutt


Yepp - spennende og gruelig godt fortalt!

Etter at jeg hørte Elefantpassernes barn tidligere i sommer var Ingalill og Rose-Marie helt tydelig i sine anbefalinger om at jeg måtte lese/høre Frøken Smillas fornemmelse for snø. Jeg er ikke sen å be når det gjelder å lytte til god litteratur, og lydboka sto på hylla på biblioteket, så jeg skred til verket! Eller - vi skred til verket. Dette var en bok Pål og jeg hørte sammen.

Handlingen er lagt til København og hovedpersonen er Smilla Jaspersen. Hun har grønlansk mor og dansk far, og nærmer seg den magiske grensen - 40 år. Hun har ingen barn, og lite venner. En av de vennene hun faktisk har er den lille grønlandske gutten Esajas. Esajas har en mor som er alkoholiker, og faren døde på Grønland for noen år siden, og Smilla og gutten blir venner.

Men så ramler  Esajas ned fra taket i leiegården og dør momentant. Politiet mener at det ikke er noe kriminelt som har hendt - gutten har falt ned under lek, men Smilla leser snøen på taket, og hun skjønner at gutten ikke lekte på taket, noen var ute etter ham. Smilla begynner å etterforske selv, og hun utsettes for store prøvelser.

Konklusjon: Kjempegod bok som hadde et voldsomt driv i perioder. Morsomt med alle ordspillene og utvidelsene av ord og begreper.


Ting jeg irriterte meg lysegrønn over:

Oppleseren gjør en kjempejobb hvis man ser bort fra dialogene. Da roper hun ut - og lydnivået blir doblet, selv når karakteren tilsynelatende snakker normalt. Jeg fikk kløe av det. Dessuten trur jeg naboen også fikk kløe av det .

Hvorfor brukes i Grønland? Det rette er på Grønland, ihverfall ifølge norsk språkråd. Det gjør skikkelig vondt i ørene mine å høre i Grønland  - og det sies HELE tiden.

Kommentarer

  1. Så fint at du likte denne boka! Det gledet meg å høre! Kanskje en bok det er greit å lese selv?

    SvarSlett
  2. Det kan hende du har rett, men jeg likte jo boka og spennende var det jo :-)

    SvarSlett
  3. Hadde helt gått glipp av denne omtalen. Glad du likte den!

    Svært glad for at jeg leste den før deg, for dette på Grønnland opplegget gikk meg hus forbi, hadde jeg vært klar over det på forhånd hadde jeg fremdeles hadde elveblest.

    Håper du koser det i Italy

    (egentlig er jeg er på jakt etter Tillerfobi innlegget ditt)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…