Gå til hovedinnhold

Sabina Berman : Jenta som dykket inn i jordas indre : 251 sider, Aschehoug




Tunfiskkjærlighet - Publisert i Altaposten  9. august 2011

Det er så deilig å finne romaner som overrasker. Journalisten og dramatikeren Sabina Berman har skrevet en slik bok og jeg håper den får mange lesere.

Vi er i Mexico. I et stort hvitt hus bor det en liten jente. Hun har ikke språk, og hun er så skitten at man ikke kan se hva slags hudfarge hun har. Det finnes en annen person i det store hvite huset og det er hushjelpen Tjukka. En dag kommer Isabelle. Hun har arvet den største tunfiskfabrikken i Mexico og det store hvite huset etter sin søster. Isabelle lurer på hva det er som lager så grusomme lyder fra kjelleren. Da forteller Tjukka at husets tidligere eier hadde tatt seg av en ting, en ting som bodde i kjelleren og som var lydig som en liten hund.
Isabelle får se tingen, og hun ser at tingen har lysegrønne øyne, akkurat slik hun selv har. Tingen får et navn, og det blir Karen.

Tante Isabelle vasker og steller den vesla jenta og begynner arbeidet med å gi henne en identitet. Karen har vært vanskjøttet, i tillegg er hun autist, og tante Isabelle får en stri tørn med å få Karen sosialisert. Men hun klarer det! Og med Mexicos største tunfiskfabrikk som lekegrind kan Karen utvikle sine evner.

Jeg elsket denne boka. Den overrasker på hver side, og den forteller en historie jeg ikke har hørt før. Det er helt umulig å gjette hva som skjer, for måten Karen tenker på er langt unna det man forventer. For eksempel er tankespinnet omkring Descartes og Darwin en skikkelig opptur. Karen mener at Descartes utsagn:  ”Jeg tenker altså er jeg” -  er noe av det mest latterlige som er sagt. Er ikke sola? Er ikke blomstene? Og hun selv, var ikke hun før tante Isabelle kom og reddet henne?

Karen elsker havet og hun elsker tunfiskene. Hun skjønner tunfiskene, og hun skjønner tunfiskindustrien. Når du har lest denne boka skjønner du også tunfiskindustrien mye bedre enn du gjorde før.

Når jeg handler tunfisk til min gode tunfisksalat leser jeg nøye på boksene. Plutselig skjønner jeg hvorfor delfinene er nevnt på tunfiskboksene, og jeg har så lyst til å skrive masse om akkurat det. Men er du interessert kan du lese boka selv. Jeg tror ikke du vil angre.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Det går en melankolsk tråd gjennom bøkene dine. Du leser så triste ting for tiden, eller kanskje er det jeg som tolker tristesser inn i alt.

    Denne hørtes dog mer fin enn trist ut, selv om det er sørgelig nok å være skittent barn i kjeller.
    Regner med det går bra til slutt, og da skal jeg absolutt lese.
    Omtalen var kjempefin!

    SvarSlett
  2. Huffda - melankolsk er jo rett og slett trist! Må kanskje se på lesevanene mine :-)
    Ellers - takk og takk!

    SvarSlett
  3. (hehe), det er nok bare meg!

    Det kan jeg svare ganske bestemt etter den 'elleville' komedien vi så igår. Sprit, depresjon og snøscooter gjennom Finnmark. (Nord).
    - det verste var at vi faktisk lo.

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke sett Nord - men har planer om det. Er ikke så glad i verken sprit, depresjon eller søscooter, men kombinasjonen skal jo være morsom- fint at du lo!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…