Gå til hovedinnhold

Sabina Berman : Jenta som dykket inn i jordas indre : 251 sider, Aschehoug




Tunfiskkjærlighet - Publisert i Altaposten  9. august 2011

Det er så deilig å finne romaner som overrasker. Journalisten og dramatikeren Sabina Berman har skrevet en slik bok og jeg håper den får mange lesere.

Vi er i Mexico. I et stort hvitt hus bor det en liten jente. Hun har ikke språk, og hun er så skitten at man ikke kan se hva slags hudfarge hun har. Det finnes en annen person i det store hvite huset og det er hushjelpen Tjukka. En dag kommer Isabelle. Hun har arvet den største tunfiskfabrikken i Mexico og det store hvite huset etter sin søster. Isabelle lurer på hva det er som lager så grusomme lyder fra kjelleren. Da forteller Tjukka at husets tidligere eier hadde tatt seg av en ting, en ting som bodde i kjelleren og som var lydig som en liten hund.
Isabelle får se tingen, og hun ser at tingen har lysegrønne øyne, akkurat slik hun selv har. Tingen får et navn, og det blir Karen.

Tante Isabelle vasker og steller den vesla jenta og begynner arbeidet med å gi henne en identitet. Karen har vært vanskjøttet, i tillegg er hun autist, og tante Isabelle får en stri tørn med å få Karen sosialisert. Men hun klarer det! Og med Mexicos største tunfiskfabrikk som lekegrind kan Karen utvikle sine evner.

Jeg elsket denne boka. Den overrasker på hver side, og den forteller en historie jeg ikke har hørt før. Det er helt umulig å gjette hva som skjer, for måten Karen tenker på er langt unna det man forventer. For eksempel er tankespinnet omkring Descartes og Darwin en skikkelig opptur. Karen mener at Descartes utsagn:  ”Jeg tenker altså er jeg” -  er noe av det mest latterlige som er sagt. Er ikke sola? Er ikke blomstene? Og hun selv, var ikke hun før tante Isabelle kom og reddet henne?

Karen elsker havet og hun elsker tunfiskene. Hun skjønner tunfiskene, og hun skjønner tunfiskindustrien. Når du har lest denne boka skjønner du også tunfiskindustrien mye bedre enn du gjorde før.

Når jeg handler tunfisk til min gode tunfisksalat leser jeg nøye på boksene. Plutselig skjønner jeg hvorfor delfinene er nevnt på tunfiskboksene, og jeg har så lyst til å skrive masse om akkurat det. Men er du interessert kan du lese boka selv. Jeg tror ikke du vil angre.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Det går en melankolsk tråd gjennom bøkene dine. Du leser så triste ting for tiden, eller kanskje er det jeg som tolker tristesser inn i alt.

    Denne hørtes dog mer fin enn trist ut, selv om det er sørgelig nok å være skittent barn i kjeller.
    Regner med det går bra til slutt, og da skal jeg absolutt lese.
    Omtalen var kjempefin!

    SvarSlett
  2. Huffda - melankolsk er jo rett og slett trist! Må kanskje se på lesevanene mine :-)
    Ellers - takk og takk!

    SvarSlett
  3. (hehe), det er nok bare meg!

    Det kan jeg svare ganske bestemt etter den 'elleville' komedien vi så igår. Sprit, depresjon og snøscooter gjennom Finnmark. (Nord).
    - det verste var at vi faktisk lo.

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke sett Nord - men har planer om det. Er ikke så glad i verken sprit, depresjon eller søscooter, men kombinasjonen skal jo være morsom- fint at du lo!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam